Snikespillsjangeren virker skreddersydd for to typer spillfigurer: tyver og spioner. Om man ikke skal komme seg inn et sted for å raske med seg gull og grønne skoger skal man som regel bryte seg inn for å hente ut verdifull informasjon. I Gunpoint skal man definitivt gjøre det aller siste, samtidig som man bidrar til litt industriell spionasje og oppklarer et mordmysterium.
Spillet er utviklet av PC Gamer-journalist Tom Francis som har designet, skrevet og kodet hele sulamitten ved siden av journalistarbeidet. Utviklingsprosessen har tatt hele tre år, noe som vises i sluttproduktet. Gunpoint er nemlig et sabla godt spill som kombinerer mekanikk fra snikespill med en todimensjonal plattformer. Herligheten er pakket inn i en spennende retrostil som gir spillet store mengder sjarm og identitet.
Ikke lett å være spion
Frilansspionen Conway har det ikke lett for tiden. Den kvelden han tester ut sin nye høyteknologiske trenchcoat blir han ikke bare vitne til et mord, men også hovedmistenkt i etterforskningen når han blir sett av et sikkerhetskamera. Dermed ser han sitt snitt til å renvaske sitt navn og fange den virkelige drapsmannen. Samtidig blir han inndratt i rivaliseringen til to store industrigiganter som ikke har særlig rent mel i posen.
Spillet åpner den natten Conway blir vitne til mordet og følger derfra hans vei mot hevn og forløsning. Til å hjelpe seg har Conway tilgang til en spesiell «Bullfrog»-frakk som lar han hoppe flere etasjer høyt. Dermed blir forsering av tak og vegger enkel skuring, og noe så trivielt som en glassrute kan enkelt knuses med et kraftig hopp. På mange måter blir Conway litt som en menneskelig frosk der han spretter omkring fra bygg til bygg.
Handlingen er delt inn i enkeltoppdrag som innebærer at Conway må bryte seg inn i en bygning for å stjele sensitiv informasjon som kan føre han nærmere en løsning på mordgåten. Oppdragene gis av forskjellige privatpersoner som også har en interesse i å se en løsning på mysteriet. Disse kontakter Conway på smarttelefonen hans og supplerer ham med informasjon om hvor han skal og hva han skal hente. Det er i dialogsekvensene mellom hovedpersonen og oppdragsgiveren at spillets sterke manus viser seg fra sin beste side. Gunpoint er nemlig utrolig godt skrevet, med bunnsolid humor og et selvreflekterende glimt i øyet.
Historien i seg selv er ikke særlig mye å skryte av, men dialogsekvensene er et definitivt høydepunkt. Akkurat som i Mass Effect-spillene har du muligheten til å velge hvordan samtalen skal utspille seg. Conway kan være alt fra eplekjekk og løsmunnet til streng og profesjonell avhengig av hva du velger. Forgreiningene i dialogen har ikke særlig mye å si for hvilken retning handlingen tar, men det bidrar til å utvide rollefigurenes personlighet og lar deg skape en spillopplevelse som føles unik.
Hack alt, alltid
I tillegg til superfrakken har spionhelten vår en høyteknologisk innretning ved navn «Crosslink» som han kan bruke til å omprogrammere alt som er knyttet til en elektronisk krets. Låste dører kan for eksempel kobles til nærmeste lysbryter så vaktene lures til å åpne døren for deg. Etter hvert som nivåene blir vanskeligere introduseres flere strømkretser som må koordineres og omprogrammeres hver for seg. For hvert oppdrag du utfører blir du tildelt penger du kan bruke til å oppgradere din «Crosslink» og utvide dens funksjonalitet. En av mine favoritter var muligheten til å hoppe lydløst gjennom vinduer, en kjekk evne å ha når man skal snike seg rundt omkring.
«Crosslink» lar deg gjøre mye festlig med spillomgivelsene og åpner for mange finurlige løsninger på hvordan du skal gå fram i Gunpoint. Velger du å slå ned alle vaktene, eller sniker du deg forbi dem ved å skru av alle lysene? Kanskje du tuller med pistolene deres slik at de skyter hverandre? Mulighetene er mange og du kan gå inn i hvert oppdrag på akkurat den måten du ønsker. Min personlige favoritt var å koble om dørene slik at vaktene fikk dem rett i fleisen når de forsøkte å åpne dem. Med «Crosslink» kan man skape mye god slapstick-humor som blir ekstra tilfredsstillende takket være godt audiovisuelt design.
Gunpoint passer soleklart inn i neo noir-sjangeren. Her blandes en klassisk detektivhistorie om hevn og forløsning med høyteknologiske dingser og en futuristisk setting. Dette gjenspeiles i spillets audiovisuelle utforming som har en velfungerende retroinspirert stil. Grafikken er tydelig pikselert, men på en slik måte at det oppleves som moderne og høyoppløselig. Spillet ser fordømt bra ut og har en animasjonsflyt som overgår mye av det man ser i spill med langt høyere budsjett. Informasjon formidles på en klar og enkel måte slik at du alltid vil ha full oversikt.
Lydsporet er preget av frisk og luftig jazzmusikk som bidrar til følelsen av å være en dyktig spion på hemmelig oppdrag. Lydeffektene på sin side er gjennomført ned til minste detalj. Hver gang du hopper høres det ut som om trykkluft slippes ut av en beholder, og ethvert slag i ansiktet på en uheldig sikkerhetsvakt gjengis med et tilfredsstillende dunk. Godt lyddesign hever Gunpoint et par ekstra hakk og bidrar til en uforglemmelig opplevelse.
Konklusjon
Gunpoint er et stilfullt og morsomt lite indiespill som gir mye glede over kort tid. Spillskaper Tom Francis har skapt et produkt som gir en god utfordring uten å være for vanskelig. Følelsen av å ha gjennomført et vellykket kupp er fantastisk, spesielt om du presterer å aldri bli oppdaget eller ta unødvendige liv.
Opplevelsen varer omtrent tre timer om du er en gjennomsnittlig oppegående person, men det er absolutt verdt å gjennomføre flere ganger. Dialogen i seg selv var god nok til at jeg ønsket å starte spillet på nytt første gang jeg var ferdig. Gunpoint har i tillegg bunnsolid spillmekanikk som åpner for mange ulike måter å løse de forskjellige oppdragene på. Dette pakkes inn i spenstig retroinspirert grafikk og et velkomponert lydspor som hever opplevelsen betraktelig.
