Tar du en tur til det mest støvete hjørnet på loftet finner du kanskje en gammel eske med plastkassetter. Disse har gjerne bilder av fortidens muskuløse helter som Sylvester Stallone og Arnold Schwarzenegger. Stapper du dem inn i en VHS-spiller vil bildet på skjermen sprake og flimre, og vise deg historien om deres mektige bragder, hvordan de redder jorda og sivilisasjonen, får dama, og gir alle former for ondskap et realt ballespark. Det er disse gamle kassettene som er inspirasjonskilden til Far Cry 3: Blood Dragon.
Du blir kastet inn i en neon-belyst fremtidsdystopi hvor krigen mellom Jordas supermakter og skruppelløs forskning har forandret virkeligheten som vi kjenner den. Det som en gang trolig var en idyllisk tropeøy i Far Cry 3-stil er nå en mørk og skummel verden bebodd av gærne forskere, blodtørstige leiesoldater og en fauna som både er mutert og mekanisert. Skumlest av alt er de store dinosaurene, bloddragene, som har gitt navn til spillet.
Kulere enn de kule, hardere enn de harde
Du trer inn i rollen som Rex «Power» Colt, en supersoldat som er halvt mann, halvt maskin, og hundre prosent patriot. Som en klassisk åttitallshelt er han beintøff og deler ut like mengder brutal vold og kjappe «one-liners», samtidig som han skal representere de riktige verdiene i samfunnet.
Verdensfreden er truet av en millitæroffiser, Colonel Ike Sloan, som har gått bananas med forskningen. Hans forskere har arbeidet med studier på bloddragene og funnet ut at blodet deres har mystiske krefter som transformerer halvmekaniske supermennesker som ham selv til nærmest udødelige supervesen. Som en ekte superskurk vil han nå bruke sin nye maktposisjon til å påvirke internasjonal politikk og utrydde «den røde trusselen» en gang for alle.
Du må selvsagt stoppe ham. Selv om du er av en versjon av masseproduserte soldater som begynner å bli utdatert, er det noe som skiller Rex Colt fra de andre. Han har hjertet på rette staden, eller som hans bestekompis uttaler: «you’re all soul, Rex». Gjennom en kort rekke historieoppdrag må du skyte deg gjennom forskningsstasjoner og hemmelige baser for å fullføre ditt oppdrag.
Ikke noe ferieparadis
Spillet i seg selv er langt på vei en omfattende modifikasjon av Far Cry 3, med de samme grunnleggende prinsippene. Øya har en rekke baser som holdes av fiendtlige tropper og som du kan frigjøre og overlate til den vennligstilte fraksjonen, akkurat som i originalen. Det er også en rekke sideoppdrag som å redde forskere som har blitt kidnappet, og det er en hel del skjulte gjenstander du kan samle på.
Verdenen er mye mørkere enn i Far Cry 3, men opplyst av kraftige neonlys. Ellers er øya hovedsakelig som i hovedspillet med tropiske skoger, biler og vannscootere, farlige dyr og omreisende fiendtlige patruljer. Rex kan løpe og svømme ganske raskt, og han tar ikke skade av å hoppe ned fra store høyder. Dette er med på å skape følelsen av å være en supersoldat som spurter gjennom fiendtlig territorium.
Han har også tilgang på en rekke spenstige våpen som lar seg modifisere etter hvert som du låser opp nye moduler. En halvautomatisk hagle med stort magasin og en neonbelyste bue med tilsvarende piler er noe av det du kan utstyre deg med. Etter hvert får du kloa i «The Killer Star» som lar deg skyte dødelige laserstråler fra hånda, og gjør deg til en ustoppelig drapsmaskin.
En hyllest til 80-tallet
De som kjenner sin pop-kultur vil dra kjensel på mengder av referanser til 80-tallet. Blood Dragon er egentlig bare en lang hyllest til gamle action og science fiction-filmer. Selv klarer jeg bare å gjenkjenne en brøkdel av dem, men de mest åpenbare inspirasjonene jeg dro kjensel på var fra Terminator, Predator, Rambo, Rocky, Star Wars, Teenage Mutant Ninja Turtles og Karate Kid. Det er nok mange, mange flere. I tillegg trekkes også 80-tallets spillkultur inn, blant annet med henvisninger til Mortal Kombat. En av mine favorittscener fra spillet var når Rex trakk frem den gamle FBI-strofen som alle amerikanske arkademaskiner måtte inkorporere «Winners don’t use drugs».
Mye av historien i spillet presenteres gjennom filmsekvenser som grafisk ser ut som om de er hentet rett fra et gammelt arkadespill. På samme tid er historien bygget opp som et klassisk helteepos fra Hollywood, med vennskap, ondskap, svik, kjærlighet og alt som hører med. Spillet legger også inn en sterk søknad om prisen for mest kleine elskovsscene.
Disse filmsekvensene er svært fornøyelige og ved flere anledninger klarte jeg ikke holde latteren tilbake. Den overdrevne macho-kulturen og den gjennomførte hyllingen og harseleringen av gamle filmer er rett og slett fortreffelig. Rex Colt blir portrettert av Michael Biehn som har spilt i gamle klassikere som Aliens og The Abyss, og ikke minst portretterte han Kyle Reese i den første Terminator-filmen.
Alt stemmeskuespillet passer særdeles bra og med anerkjente navn som Phil LaMarr og Grey DeLisle er dialogen et av spillets høydepunkter. LaMarr har roller i Futurama og Family Guy, men er kanskje mest kjent som han som ved et uhell får holdet blåst av i baksete av John Travolta i Pulp Fiction. Grey DeLisle har på sin side gjort stemmer i spill og tv-serier siden det originale Baldur’s Gate. Spillet sys også veldig godt sammen med kul musikk som passer strålende.
Bedre film enn spill
Far Cry 3 var på sitt beste da jeg utforsket øya fritt, og gjorde sideoppdrag og frigjorde baser på eget initiativ. I Blood Dragon er dette den svakeste delen av spillet. Dette gjelder spesielt dersom du allerede har lagt en del timer ned i øyhopping i Far Cry 3s tropiske ferieparadis. Selv med en ny innpakning vil ikke opplevelsen av alle sideoppdragene og innsamlingen av alle de skjulte gjenstandene skille seg nevneverdig fra Far Cry 3. Når denne delen av spillet ikke fremmer historien på noen måte er det ingen motivasjon for å legge ut på tokt på øya.
Nå er det kun hovedhistorien som er verdt å fokusere på. Filmsekvensene mellom historieoppdragene er hovedmotivasjonen for å spille videre, og disse er til gjengjeld glimrende. 80-tallspreget er ekstremt gjennomført med små detaljer over alt, og disse er de eneste som kanskje kan overtale deg til å bruke mer tid til å utforske øya. Historien utvikler seg til å bli mer og mer storslått gjennom spillet og spesielt avslutningen er særdeles minneverdig. Samtidig er det avslutningen som fungerer dårligst rent spillemessig. Her endres rammene for spillet såpass mye at den kunstige intelligensen og kampmekanikken rett og slett ikke strekker til.
Det ble også det raskt klart for meg at det kontrastfylte lysbildet med svært mørke områder og veldig sterkt neonlys ikke var særlig behagelig i lengden. Etter et par timer i denne verdenen var ikke hodepine til å unngå.
Heldigvis er ikke dette et veldig langt spill. Jeg brukte to kvelder på å runde spillet og da gjorde jeg også en god håndfull av sideoppdragene. Spillets lengde var akkurat passe, og historien avslutter akkurat i det spillet virker å gå tom for ideer. Far Cry 3: Blood Dragon er en frittstående utvidelse og du trenger ikke å ha spilt Far Cry 3 for å kunne nyte retrofuturismen i all sin prangende herlighet.
Det mest problematiske med spillet er kampene. Når du klarer å snike deg inn på fiender og ta dem stille ut i nærkamp glir alt som det skal, men når du etter hvert må i større skytekamper med både menn og drager avslører den kunstige intelligensen at den ikke er all verdens å skryte av. Ved flere anledninger kunne jeg stå bak et hjørne og lokke til meg fiender for så å ta dem ut en etter en. Den stadig voksende haugen av døde kropper brydde de seg ikke nevneverdig om. Dette kan ikke utviklerne unnskylde med å være en referanse til skranten kunstig intelligens fra gamle arkadespill.
Konklusjon
Far Cry 3: Blood Dragon er det merkeligste og sannsynligvis mest uventede spillet så langt i år. Her har utviklerne fått frie tøyler til å la kreativiteten flyte og resultatet er en ekstrem hyllest til 80-tallets actionfilmer som alle med en viss kjennskap til Terminator, Predator og Karate Kid vil sette pris på.
Den sprø neonfylte verdenen er ikke særlig behagelig for øynene. Den manglende intelligensen til fiendene og kjedelige sideoppdrag gjør at jeg ikke får videre lyst til å utforske øya handlingen foregår på. Derimot er historien, filmklippene, stemmeskuespillet og den ekstreme gjennomføringen ned til de sprøeste detaljer ekstremt appellerende. Sjelden har en spillhistorie skapt så mye latter i stua mi. Jeg vil gi Ubisoft en stående applaus for å sjanse på noe som er så sært og merkelig som dette. Et friskere pust kan det bli lenge til vi får oppleve igjen.
Som en gammel actionfilm har Blood Dragon en del kjedelige mellomsekvenser hvor mange slemminger dør, men spillet ga meg noen uforglemmelige øyeblikk som jeg fortsatt flirer av. Det er langt fra feilfritt, men høydepunktene er så gode at jeg vil anbefale alle å spille gjennom historieoppdragene for disse var rett og slett ekstremt underholdende.
Far Cry 3: Blood Dragon er i salg 1. mai, til PlayStation 3 (testet), Xbox 360 og Windows. Du trenger ikke originalspillet for å installere Blood Dragon.
