Jeg er en vinterens mann. Jeg elsker snø, skigåing med kakaopauser og den kalde, friske luften. Til tross for en forlokkende herlig og kald vinterstemning utenfor døren denne søndagen greide jeg å stå imot presset, og holdt meg inne hele dagen for en maratonøkt med Firefall.
Skytespillet hadde sin andre åpne betatest denne helgen, og jeg benyttet muligheten til å utforske den fargerike verden såpass mye at jeg greide å danne meg et godt inntrykk av hvor utvikleren Red 5 står for øyeblikket.
Valget jeg tok på søndagen skulle vise seg å være et godt et, da det er veldig mye med Firefall som er både underholdende og bra.
Visuell nytelse
Firefall er et massivt online første- eller tredjepersons skytespill. Handlingen er satt til jorden en gang i fremtiden. Kloden vår er stort sett utryddet for alt liv etter en ulykke i verdensrommet. Denne ulykken førte til en enormt ødeleggende energistorm kalt Melding. Som om ikke utslettelsen av store deler av jorden var nok, hadde den også med seg Chosen, en rase romvesenene som prøver å utrydde det lille sporet av mennesker som er igjen på jordkloden.
Spillets handling starter i Brasil, nærmere bestem Fortaleza. Her gjør menneskeheten sitt aller beste for å overleve, mens de forsvarer seg mot de stadige invasjonsforsøkene fra romvesenene. Før du får sette din fot her, må du velge mellom fem ulike kamprustninger, kalt «battleframes». Dette er spillets klassesystem, og du kan velge mellom «assault», «engineer», «biotech», «recon» og «dreadnaught».
Videre kan disse fem kamprustningene modifiseres gjennom et teknologitre ved hjelp av akkumulerte erfaringspoeng. Man kan samle sammen flere rustninger, samt plassere poengene helt etter egen preferanse. Min først figur var en «recon», snikskytteren som gjerne tar motstanderen av dage før han blir oppdaget selv. Oppgraderingene jeg valgte gikk i all hovedsak ut på å øke skaden figuren forårsaket mest mulig.
På dette stadiet i utviklingen kjennes det som man får oppgraderinger og tilgang til de andre rustningene veldig fort. Det tok ikke mange timene med spilling før jeg hadde kommet et godt stykke inn i teknologitreet til «recon»-rustningen, samt fått kjøpt meg «dreadnaught» i tillegg. Utvikleren har imidlertid uttalt at balansering av kostnader på begge disse elementene er noe de følger nøye med på.
Vanskelig å finne oppdrag
Erfaringspoengene får man ved å gjøre oppdrag rundt omkring i verden. Firefall er designet for å levere en åpen, dynamisk verden der oppdragene ikke er statiske, men skjer både vilkårlig og uforutsett. En type oppdrag er for eksempel invasjoner fra Chosen, der man som spiller må forsvare tårn og utposter for ikke å miste kontrollen på et landområde. Her kan Firefall minne litt om kolossen Planetside 2, bare at man konkurrerer mot en kunstig intelligens og ikke andre spillere.
Etter en kort introduksjonssekvens der man loses fint gjennom grunnprinsippene i spillet slippes man løs i verden. Og her ligger den store svakheten til Firefall slik det fremstår i dag. Det er lite innhold, og lite oppdrag slik MMO-spillere er vant til fra andre spill i sjangeren. Det er opp til deg selv å skape og finne utfordringer rundt omkring i verden, noe som kan være vanskelig å gjøre for noen som ikke er godt kjent med spillet.
Etter å ha famlet rundt i blinde en times tid fant jeg ut at jeg for eksempel kunne samle inn materiale ved å kalle ned en «thumper», en fjernstyrt minedrone som smeller ned i bakken med et voldsomt brak. Ulempen med denne er at den trekker til seg bølge på bølge med fiender som må tas av dage før de ødelegger den.
Når dronen har samlet ferdig, kan man ta med seg materiale og lage nytt utstyr. Man kan blant annet lage våpen, diverse andre oppgraderinger og helse- og ammunisjonspakker. Selve systemet for å lage alle gjenstandene er litt kronglete forklart, men man finner fort ut hvordan det fungerer.
Utover denne typen oppdrag er det invasjoner av monstre som per i dag er stort sett det som skjer. Disse kan skje langt unna der du selv er, og mange ganger rakk jeg ikke å komme meg fram til den rette plassen før trusselen var tatt hånd om av en stor gjeng andre spillere. De gangene jeg derimot fikk det med meg var det både kaotisk og morsomt.
Frenetiske kamper
Under invasjonene var det store skuddvekslinger mellom spillere og fienden, både i luften og på bakken. Firefall er et underholdende skytespill, og skytemekanikken er allerede glattpolert og velfungerende. Kampene er raske og hektiske, og det eksploderer både til høyre og venstre. Monstre popper opp fra alle kanter. De forskjellige rustningene har veldig ulike tilnærmelser til kampene, og har en veldig unik følelse.
Den tunge «dreadnaught» er tøff, med sitt svære maskingevær og områdeangrep som egenskap. «Recon» sikter seg inn på avstand, og gjør stor skade om ikke monstrene kommer for nærme. De ulike våpentypene føles varierte og unike, og selv med mange mennesker og fiender på samme område opplevde jeg lite forsinkelser og dårligere ytelse. Det fløt godt hele veien, noe som trengs når det skjer såpass mye på en gang.
Alle rustningene er også utstyrt med en rakettryggsekk, og hvem liker vel ikke det? Man kan fly en begrenset periode av gangen, og lengden varierer litt fra rustning til rustning. Denne gjør det å bevege seg rundt i verden veldig morsomt, og gir kampene en helt ny dimensjon. Det er ikke lenger bare på bakken kampene foregår, men overalt rundt deg. Spillere kan befinne seg både over og under deg, og du vet aldri helt hvor fienden kan dukke opp.
I luften unngår man selvsagt også skade fra de ikke-flyvedyktige monstrene, men har du først tømt raketten for brensel må du vente en stund før du kan fly av gårde igjen. Jeg fikk dessverre ikke testet ut spiller mot spiller i denne betahelgen, men jeg ser for meg at den flyvende delen av skytespillet gir en økt spenning her også.
Siktingen og timing på skytingen kjennes veldig bra ut, og det var veldig lite jeg fant å utsette på denne delen av spillet. Selv flyvende bakover vekk fra en gruppe monstre greide jeg å fyre av flere fulltreffere med snikskytterrifla, noe som gjorde meg litt mer kry enn jeg kanskje fortjente. Men alvorlig talt, hvem liker vel ikke kombinasjonen av rakett på ryggen og snikskyting?
Konklusjon
Firefall er i beta, og utvikler Red 5 er veldig klare på dette. Jeg synes det mangler mye på innholdssiden i sin nåværende status, men jeg vet at dette er noe de veldig tydelig har sagt at det jobbes med. Det er planlagt en episodebasert historie som distribueres over tid, der spillerne følger oppdrag og til og med samarbeider på tvers av servere.
Utviklerne jobber også med den kunstige intelligensen til Chosen, for å gjøre invasjoner og kamper mot disse enda mer spennende. Jeg synes kampene er både morsomme og utfordrende nå, og gleder meg veldig til å se hva mer de kan få til her. Fiendene er ofte både mange og tøffe, noe som gjør at vi som spillere gjerne samles i større grupper.
For et massivt onlinespill er dette en viktig del å få til. Det å skape et samhold blant spillerne, og fremheve at samarbeid er vesentlig er en veldig god egenskap for et slikt spill å ha. Dette har utviklerne til dels greid med dagens innhold, selv om det enda er ganske tynt med oppdrag og historier å følge i spillet enn så lenge.
Rent teknisk virker det som det visuelle fungerer veldig godt. Spillet har en veldig unik stil, og ser nydelig ut om man skrur grafikkinstillingene på fullt. Jeg opplevde mindre forsinkelser denne betahelgen sammenlignet med den forrige, noe som er positivt. Et svakhetspunkt er når man skal inn i mange av spillets menyer. Det å se på inventaret, lage gjenstander og modifisere rustningen hang veldig ofte plagsomt lenge denne helgen.
Alt i alt ser Firefall veldig spennende ut. Greier utvikleren å lage en historie som fenger, samt mer innhold som driver spillerne videre tror jeg dette kan bli riktig så bra. Jeg koste meg i hvert fall med spillet denne helgen, og kommer helt sikkert til å hoppe inn i neste betatest med glede og forventning.
Les også: Anime-serien Ghost in the Shell blir massivt onlinespill
Les også: Warcraft-filmen kaprer kritikerrost regissør
Firefall lanseres i løpet av året.
