Artikkelen ble sist oppdatert mandag 18. februar.
PlayStation 3 debuterte på markedet i november 2006. I likhet med hovedkonkurrent Xbox 360 har den hatt et langt liv, rikt på gode spill, men nå er det snart på tide at systemet pensjoneres og erstattes med noe nytt. Vi vet at både Microsoft og Sony jobber med sine nestegenerasjonskonsoller, og at dette sannsynligvis er året begge blir annonsert. Ja, kanskje til og med lansert.
Fremtiden introduseres 20. februar
Sony har annonsert at vi vil få «se fremtiden» på et arrangement som finner sted allerede 20. februar. Selv om de ikke spesifikt har sagt at de vil annonsere sin neste PlayStation-konsoll, er det dette alle forventer. Vi regner imidlertid ikke med å få noen dyptgående presentasjon av konsollen og spillene til den; den japanske giganten vil nok spare mye av kruttet til sommeren og den amerikanske spillmessen E3.
En annonsering så tidlig på året tyder uansett på at neste PlayStation, som har fått kodenavnet Orbis, vil lanseres i løpet av 2013. Om dette gjelder Europa er et annet spørsmål. PlayStation 3 debuterte som sagt i november 2006, men det var ikke før i mars året etter at systemet ble tilgjengelig i vår del av verden. Ifølge en rapport fra Edge vil PlayStation 4 bli lansert på samme måte. Amerikanerne og japanerne skal ifølge deres kilder få tilgang på neste generasjon før jul, mens vi må vente til våren 2014. Grunnen skal være at distribusjon i det europeiske markedet er mer komplisert.
Så hva slags kreasjon er det egentlig ingeniørene har pønsket ut i Sonys laboratorier? All tilgjengelig informasjon om PlayStation 4 er basert på lekkasjer, rykter og spekulasjon, og må dermed tas med mer enn én klype salt.
Men mye er likevel såpass troverdig at vi med all sannsynlighet kan trekke noen konklusjoner. Selv om Sony ikke har annonsert konsollen sin enda skal vi tross alt huske på at det i skrivende stund sitter hundrevis, om ikke tusenvis, av spillutviklere verden over, og jobber med spill til systemet. Hemmelighetskremmeriet er selvsagt stort, men det høye antallet involverte gjør det svært vanskelig å holde på hemmelighetene.
Kraftig innmat
Den kanskje viktigste konklusjonen vi allerede nå kan trekke er at Sonys nestegenerasjonskonsoll later til å bli den kraftigste dedikerte spillkonsollen på markedet. Nylanserte Wii U har ingen ambisjoner om å konkurrerere på rå ytelse, og Microsofts neste Xbox Durango ryktes også å være hakket svakere enn Sonys nye storkonsoll.
Durango og Orbis skal ifølge lekkasjer og kilder den britiske teknologieksperten Richard Leadbetter har tilgang på begge benytte seg av 64-bits, åttekjerners AMD-prosessorer, som begge skal kjøre på 1,6 GHz. Sonys konsoll skal imidlertid ha en hakket vassere grafikkløsning. Mens Xbox 720 er ventet å bruke en Radeon-brikke som kjører 12 kjerner, har man satset på 18 kjerner («Radeon GCN compute units») på 800 Mhz i PlayStation 4. Klokkehastigheten på kjernene skal være den samme på begge modellene.
Et annet interessant element er at én av de 18 kjernene skal være dedikert til krevende elementer som fysikksimulering, og dermed sørge for at hovedprosessoren kan konsentrere seg om andre oppgaver. Dette kan kanskje resultere i bedre ytelse enn i tradisjonelle systemer som på papiret har lik kraft. Sonys mål skal ifølge kilder nettstedet VG247 snakket med i november være at spill kan kjøre med 60 bilder per sekund i 1080p-oppløsning, i 3D, uten problemer.
Hva minne angår, later det ved første øyekast til at Orbis stiller svakere enn Microsofts Durango. Orbis skal komme med 4 GB RAM, mens Durango visstnok har det dobbelte. Men tallene kan vise seg å lyve. For det første regner man med at Orbis bruker GDDR5-RAM, mens Durango bruker DDR3. Kort sagt betyr det at minnehastigheten til Orbis vil være høyere enn på Durango. I tillegg vil Microsofts konsoll visstnok reservere hele 3 GB minne for operativsystemet, mens Sony kun vil reservere 512 MB for sitt operativsystem.
Lavere strømforbruk, høyere stabilitet?
Et siste element som er viktig å ta med, er strømforbruk. Dette har ikke bare med økonomi å gjøre, men påvirker også konsollens stabilitet. Jo mer strøm, jo mer varme, og jo større blir sjansene for maskinvareproblemer. Leadbetters analyse av informasjonen som har kommet frem indikerer at PlayStation 4 vil trekke cirka 150 watt, mens forgjengeren trakk omtrent 200 watt ved lansering. Dermed er sjansene langt mindre for den typen omfattende maskinvareproblemer vi så tidlig i dagens generasjon.
På tross av at informasjonen nevnt over beskrives som nøyaktig av kilder med tilgang til systemet, skal vi huske at det er langt mer enn de individuelle komponentene en konsoll er satt sammen av som avgjør den faktiske ytelsen, og Sony har nok også visse hemmeligheter som ikke har blitt avslørt. Vi vil nok i tillegg oppleve at spill som kommer til flere plattformer holdes tilbake av den svakeste plattformens ytelse, slik vi ser i dag.
At både Sony og Microsofts nye konsoller vil ta store steg fremover er imidlertid helt klart, selv om spranget neppe vil bli like stort som ved forrige generasjonsskifte.
Apropos generasjonsskifte, bakoverkompatibilitet er et viktig hensyn for mange. Ingen ønsker å ha flere store bokser under TV-en enn nødvendig, men samtidig er det ergerlig å bytte ut en konsoll man gjerne har flere titalls spill til, med en helt ny maskin ingen av favorittene fungerer på og som i løpet av de første månedene vil ha et svært begrenset utvalg tilgjengelige titler. I og med at PlayStation 4 ser ut til å være basert på svært annerledes maskinvare virker det vanskelig å få til skikkelig bakoverkompatibilitet, men ifølge Wall Street Journal (videreformidlet av The Verge) vil konsollen kunne strømme PS3-spill fra nettskyen.
Det gjenstår å se om man må kjøpe tilgang på spillene man allerede eier, og hvor mange spill som eventuelt blir tilgjengelige på en slik tjeneste. Sony kjøpte i alle fall skyspill-leverandøren Gaikai for hele 2,2 milliarder kroner, så at nettskyen er en integrert del av deres fremtidsplaner er udiskutabelt.
Pressekonferansen til Sony starter klokken 00:00 natt til 21. februar norsk tid.
