Siden tidenes morgen (også kjent som nittitallet) har Sonic stått i spissen for Sega, og det japanske selskapet har heller aldri lagt skjul på sin forkjærlighet for det blå pinnsvinet. Han var den ene som kunne konkurrere mot Mario, og til tider var det ikke helt utenkelig at Sonic også vant noen av disse duellene.
Det har derimot gått nærmere ti år siden Sonics storhetstid, og siden den gang har spillene med verdens raskeste pinnsvin variert kraftig i kvalitet. Sega har likevel ikke tenkt til å gi opp sin maskot med det første, og når Sonic ikke dukker opp i sine egne spill eller deltar i de olympiske leker sammen med Mario er det bilspill som står på tapetet.
Med sitt siste forsøk i en karting-sjanger hvor konkurrentene har dukket opp som paddehatter nå i høst stikker Sonic og kompani seg positivt fram, men spillet mangler allikevel det lille ekstra.
Sega byr opp til fest
I Sonic & All-Stars Racing Transformed tar man på seg rollen som en av Segas maskoter, hentet fra det som kan krype og gå i selskapets massive utvalg av titler. Publikumsfavoritter som Sonic, NiGHTS og AiAi får sine forventede plasser i rampelyset, samtidig som en rekke langt mindre kjente stjerner også blir inkludert i samlingen. Blant annet får man spille som Pudding, Gum og Gilius Thunderhead, respektivt hentet fra Space Channel 5, Jet Set Radio og Golden Axe.
Hver av spillets 27 figurer har sine egne kjøretøy, og hver av disse igjen har unike spesifikasjoner. Sonics blå doning er for eksempel og naturlig nok fryktelig rask, men har til gjengjeld svært begrenset styring, mens Amigo fra Samba de Amigo er svært treg, men akselerer meget bra. Disse forskjellene merkes også når man kjører om kapp, og mer enn bare ut ifra utseende må man også velge figurer basert på deres kjøreegenskaper.
Utviklerne har med andre ord gjort en god jobb når de skulle balansere de ulike personlighetene og deres kjøretøy, selv om jeg gjerne skulle sett færre Sonic-figurer og enda flere obskuriteter fra Segas side.
Det samme gamle hjulet
To år etter lanseringen av det originale Sonic & Sega All-Stars Racing har ingen på noen som helst måte gått inn for å finne opp hjulet på nytt. Sega har fjernet seg selv fra navnet, og slengt på «Transformed» på slutten, men dette er fremdeles god gammeldags gokart. Bilkjøringen er fremdeles enkel å beherske, banene er fortsatt fargerike og våpen ligger som vanlig strødd omkring til alles forlystelse.
Mario Kart står foran som et skinnende eksempel på hvordan slike spill skal gjøres riktig, og det er tydelig at Sega har lært mye fra Nintendos eldre bilspill, men også det aller nyeste til Nintendo 3DS.
Det «nye» i All-Stars Racing Transformed ligger nemlig helt til slutt i spillets tittel. «Transformed» peker på det faktum at man i tillegg til vanlig landeveiskjøring også må beherske det våte og det luftige elementet. Hvert kjøretøy i spillet har to alternative former som også tillater det å fly og frese rundt på vannet som en båt, mye på samme måte som man kunne sveve og kjøre under vann i Mario Kart 7.
Hvert av de ulike fartøyene har sin helt egen spillestil, og der bilene er svært responssive føles kontrollen man har over både fly og båter unaturlig. Spesielt på vannet er styring altfor løssluppen, og selv om dette antagelig er et bevisst valg fra utviklernes side fungerer det svært dårlig i praksis. Svingingen er klønete, veien man skal kjøre er ofte uklar, og man akselererer like fort som en skilpadde på truger når man først havner i uføre til sjøs.
Da er livet på land langt mer attraktivt. Her slenger man seg rundt hjørner som om man aldri hadde gjort noe annet, superfart oppnås ved å kjøre over rosa fartsfelt, og det er bare én vei å følge til mål. Likevel er man nødt til å beherske samtlige kjørestiler om man skal komme først i mål, for så godt som alle av spillets tjue unike baner består av en blanding av båt-, bil- og flysekvenser.
Godt og blandet
Som i sin umiddelbare forgjenger er sladdingen alfa og omega i All-Stars Racing Transformed. Jo mer, jo bedre, og jo mer man sladder, desto større fart oppnår man underveis i løpene. Dette kunne lett blitt ganske slitsomt, men spillets sladding er utrolig godt gjennomført, og det er som en lek å skrense rundt skarpe hjørner eller langdrøye svinger.
Banene er formet på mange forskjellige måter, og avhengig av hva slags løp man deltar i og hvor langt man har kommet i hvert enkelt race, kan nivåene velge å forandre seg – ofte rett foran spillerne. Der man tidligere brant asfalt i den første runden kan man plutselig finne seg på bøljan blå i runde tre, eller kanskje en diger drage ødelegger veien slik at man må ta vingene fatt.
De dynamiske brettene er uansett perfekt sammensatt, med farger i enhver krik og krok og en rekke snarveier å utforske. Med inspirasjon hentet fra enda flere av Segas franchiser, som for eksempel Panzer Dragoon, Billy Hatcher and the Giant Egg og Shinobi er det alltid like spennende å legge ut på kjøretur i Sonic & All-Stars Racing Transformed.
Det samme kan dessverre ikke sies for spillets våpenarsenal. Som et gokartspill med respekt for seg selv er selvfølgelig våpen på plass i løpene, men i motsetning til Mario Kart som henter inspirasjon fra blant annet Mario-spillene med grønne skjell og mega-sopper har ikke angrepsmulighetene i All-Stars Transformed noen tilhørighet i det hele tatt. En sverm med bier fungerer godt til å stoppe plagsomme motstandere og en diger kulefisk kan irritere på seg den stødigste konkurrent, men de har ingen personlighet overhodet og passer således ikke inn i dette fargerike og Sega-kjære spillet.
Jo flere vi er sammen, og så videre
Man kan selvsagt spille flere sammen i All-Stars Racing Transformed, og dette er også å anbefale. Spillet fungerer godt for den enslige en liten stund, men etter å ha sett det meste spillet har å by på blir det fort til at man ikke gidder mer.
Etter å ha prøvd meg på et par vanlige løp, en rekke såkalte «boost»-utfordringer, noen dueller med andre spillfigurer og enda noen andre varianter på den standardiserte bilkjøringen følte jeg at jeg hadde opplevd det meste. Da var det forfriskende å spille med en person i samme saccosekk. Selv i spillets «kampanje»-modus kan man spille med opptil tre venner eller familiemedlemmer i samme husstand, og dette gjør oppgaven å komme på første plass til en langt mer behagelig ferd.
Spillet har også en flerspillerdel, hvor man kan kjøre om kapp med opptil ni andre personer på den verdensomspennende veven. Dette er overraskende morsomt. Løpene blir med ett langt mer intense når man konkurrerer med levende fiender, og når man for eksempel vinner mot en innpåsliten Dr. Eggman etter fire strake tap er det lett å la seg rive med i jubelrus.
Konklusjon
Sonic & All-Stars Racing Transformed er et godt gokartspill, og blant de mange karting-konkurrentene som har dukket opp i høst ville jeg satt pengene mine på nettopp dette. Sega varter opp med kjente og ukjente personligheter høyt og lavt, og enten du har en forkjærlighet for Vyse fra Skies of Arcadia eller Shadow The Hedgehog finner du litt av hvert å glede deg over i spillets persongalleri.
Banene som også er hentet fra Segas bibliotek er meget spennende, og det at de dynamisk forandrer seg underveis bidrar til å holde opplevelsen frisk under hvert løp. Det samme kan ikke sies for spillets trøttsomme våpenutvalg, som egentlig ikke hører hjemme noe sted.
Det er heller ikke til å unngå en viss følelse av stagnasjon når man spiller alene, og til tross for spillets mange ulike modi er det egentlig bare en håndfull av disse som er mer en «helt greie». Da er det godt at man kan spille med flere spillere lokalt, og dette forbedrer spillets levetid betraktelig. Det er alltid like gøy å slå en god kamerat med en velplassert sladd rett før målstreken, og det blir heller aldri feil å skamslå Sonic i en ren fartsduell. Verdens raskeste pinnsvin, du liksom.
Sonic & All-Stars Racing Transformed er i salg for PlayStation 3 (testet), Xbox 360, Vita, Wii U og 3DS.
