De fleste gamere husker nok ett spesielt spill fra barndommen som gjorde at man ble hodestups forelsket i spillmediet. Jeg hadde spilt mye tidligere og var svært fascinert av spill generelt, men første gang jeg prøvde Baldur’s Gate fikk jeg bakoversveis. Det var som en hel verden av muligheter åpnet seg og jeg hadde aldri trodd at noe spill kunne åpne øynene mine på den måten. Baldur’s Gate er grunnen til at jeg har tilbakelagt tusenvis av timer i rollespill, og jeg er neppe alene.
Baldur’s Gate introduserte meg for Forgotton Realms-verdenen og Dungeons and Dragons-reglene. Det hadde en horde med ulike figurer jeg møtte på ferden, og jeg fikk følelsen av at det endelig var et spill jeg kunne spille på mine premisser. Man kan sikkert argumentere for at noen av spillene som kom rundt samme tiden, som Fallout og Planescape: Torment, var bedre på enkelte punkter. Ser man imidlertid på den totale pakken, og på påvirkningskraften spillet hadde etterpå, blir Baldur’s Gate stående som et legendarisk kapittel i rollespillenes saga.
For meg er Baldur's Gate et av mine kjæreste barndomsminner. Det jeg ønsket fra denne oppussede utgaven var en versjon som skånsomt oppgraderte det gamle spillet slik at det både grafisk og praktisk var enklere å nye den gamle klassikeren. På samme tid var det viktig for meg at de ikke klusset til spillet på noen måte. Jeg ønsket å gjenoppleve de gode stundene jeg hadde da jeg spilte dette i oppveksten. Samtidig ville jeg at alle som gikk glipp av det tidligere kunne spille det og forstå hvorfor dette er en klassiker. Min retur til sverdkysten skuffet ikke.
Enhanced Edition
Det var tilbake i 1998 vi for første gang stiftet bekjentskap med Minsc, Imoen og alle de andre figurene i Baldur’s Gate. Nå er altså en oppusset utgave av det fantastiske eventyret tilgjengelig for både PC, Mac, iPad og Android, men Overhaul Games har gjort mer enn bare å polere. De har også laget en del nytt innhold, flere nye figurer, og et eget nytt eventyr. Spillet har også nye videosnutter, en utvidet opplæringsdel og inkluderer den originale utvidelsespakken Tales of the Sword Coast.
Først og fremst er spillet oppgradert til å støtte høyere oppløsning og bredskjermformat. Dette gjør at man får plass til mer på skjermen, noe som er en forbedring jeg setter stor pris på. Du kan enkelt zoome inn og ut med musehjulet dersom du foretrekker å ha den samme gamle avstanden til figurene dine. Spillet har også fått tekniske oppgraderinger som gjør at det nå kjører bra på moderne maskiner. Det benytter seg av en nyere utgave av Infinity-motoren som gjør at ting glir bedre enn det gjorde i gamle dager. Utviklerne skal også ha gjort over 400 små og store forbedringer i spillet. Det er ingen tvil om at Baldur's Gate nå er mer tilgjengelig for et moderne publikum.
Selv om spillet er pusset opp føler jeg ikke at utviklerne har «besudlet» spillet på noen måte. Det er fortsatt det samme gamle spillet, med samme vanskelighetsgrad, og de kjente og kjære omgivelsene ser hovedsakelig like ut. Noen nye stemmer og nye figurportrett er lagt til, men alt det gamle er der fortsatt. Den spennende historien som tar deg gjennom hele sverdkysten og inn i den store metropolen med samme navn som spillet, holder seg fremdeles svært bra. Det er også svært moro å sjonglere oppdragene til de ulike figurene du har i gruppen din og hvem du har med deg påvirker i stor grad din opplevelse av eventyret.
Regelsettet er oppdatert til det vi kjenner fra Baldur’s Gate II: Shadows of Amn. Det vil blant annet si at det er flere valgmuligheter når det kommer til klasser og våpentyper. Dette har igjen ført til at utviklerne har måttet legge til en del utstyr i spillet som komplimenterer de nye klassene. Jeg har ikke hatt noen negative opplevelser med dette, og synes dette bare gjorde at turen tilbake til Sverdkysten ble enda bedre.
Menysystemet har også blitt oppgradert og ligner nå mer på det vi finner i Baldur's Gate II, enn i det originale Baldur's Gate. I tillegg har utviklerne gjort en del mer informasjon tilgjengelig slik at spilleren får en bedre forståelse for hvordan det noe intrikate kampsystemet egentlig fungerer. Da er det lettere å avgjøre hva slags utstyr man bør bruke, og hvilke figurer som til sammen utgjør en slagkraftig gruppe. Selv med endringene virker likevel menyene velkjente for returnerende fans av serien. Det som tidligere fungerte bra, fungerer nå enda bedre.
Et problem er at mange av menyene virker å være designet for trykkskjerm og ikke for den klassiske PC-musa. Flere steder ønsket jeg å bla nedover i menyene med musehjulet, men det var ikke alltid mulig. I stedet måtte jeg trykke midt på skjermen og dra meg nedover som man er vant til på mobiltelefoner og nettbrett. Det er ikke et stort problem, men det føles rart og unødvendig.
Jeg har ikke testet flerspillerdelen da jeg ikke hadde noen å spille sammen med. Utviklerne hevder at dette aspektet skal være forbedret slik at man fint kan spille sammen med en venn. Det tilbys riktignok ingen tjeneste for å finne noen å spille med. Du må på forhånd vite IP-adressen til dine eventyrlystne kamerater. Personlig synes jeg ikke at dette er et spill som egner seg til å spille sammen med andre. Det som likevel er kult er at dersom du starter et flerspillerspill alene, kan du selv lage opptil seks figurer og dermed spille gjennom hele spillet med en hel gruppe du selv har laget. Da kan du skreddersy gruppen din og slipper å satse på tilfeldige figurer du møter på veien.
Fremmedfolk på besøk
Utviklerne har lagt til tre nye figurer, og alle har sin egen historie som utvikler seg gjennom spillet. Figurene har knyttet til seg egne områder og oppdrag, nyinnspilte stemmer, og en rekke dialoger med både hovedpersonen og de andre figurene du reiser rundt med. Baldur’s Gate har i utgangspunktet ganske mange figurer du kan møte og få med deg, så det føles ikke som om de tre nye egentlig fyller noen hull når det gjelder å sette sammen en gruppe med komplementære egenskaper. Derimot innehar de nye klasser som ikke var tilgjengelig i spillet før oppgraderingen.
Den mest slagkraftige av de nye figurene er halvorken Dorn Il-Khan. Han er en såkalt «Blackguard», en mørk kriger som på mange måter kan beskrives som en anti-Paladin. Han ønsker hevn mot sine tidligere eventyrkamerater som på et tidspunkt lot ham i stikken. Med et mektig tohåndssverd denger han løs på fiender og blir dermed et alternativ for de som trenger en mektig kriger i en ond eventyrgruppe.
Munken Rasaad yn Bashir er av det mer godhjertede slaget. Han vokste opp som lommetyv, men ble etter hvert tatt hånd om av en gruppe munker som lærte ham opp både i kampteknikk og i deres tankesett. Etter at hans bror ble myrdet av skyggetyvene i Athkatla satte han ut på reise for å finne meningen med livet og sin rolle i verden. Han er av den filosofiske typen så forbered deg på lange samtaler om hva som er rett og galt. Han er også den første spillbare figuren i Baldur’s Gate-serien som bruker munkeklassen, og det er artig å ha en med seg en kar som slåss uten våpen.
Den siste nye figuren er Neera. Hun er trollkvinne, men en såkalt «wild mage». Det vil si at hun ikke har full kontroll over de magiske evnene sine og ofte kan uforutsette ting skje når hun forsøker seg på trylleformler. Hun fremstår som en litt usikker person som måtte flukte fra hjemmet sitt etter at hun satte fyr på flere klassekamerater ved et uhell. Hun er desperat etter å få mer kontroll over magien sin og ber deg hjelpe henne. Hennes oppdrag har en mer humoristisk natur som passer godt inn i spillet. Siden det allerede finnes en rekke trollmenn å velge mellom føles Neera noe unødvendig. Hadde hun i stedet vært en «sorcerer» ville hun vært mer aktuell å inkludere i følget mitt.
Det er lett å ignorere dem dersom man vil holde seg til de gamle kjenningene, men de nye figurene bryter på ingen måte med spillet. Derimot var det noe småkluss med dialogen deres. Ved flere anledninger fikk jeg opp den samme dialogen, når det egentlig var meningen at en ny skulle dukke opp. I tillegg opplevde jeg at dialoger ikke dukket opp når de burde i de figurspesifikke oppdragene. Jeg synes det er for dårlig at ikke dette fungerer ordentlig når det er såpass lite innhold som er nytt. For øvrig virker det som om alle figurene er fritt tilgjengelig i PC-utgaven av spillet, mens på iPad vil Dorn og Neera være ekstrapakker du må kjøpe utenom.
