De aller fleste av oss har et forhold til Walt Disneys tegnefilmfigurer. Helt siden barndommen har vi opplevd dem i film, på TV – og i nyere tid også dataspill. Barn av 90-tallet med en Sega Mega Drive-konsoll kunne kose seg i utallige timer med diverse spill basert på Disney-figurer. Ett av disse var Castle of Illusion, et todimensjonalt plattformspill med Mikke Mus i hovedrollen.
Epic Mickey: Power of Illusion er en moderne hyllest til Castle of Illusion og bringer den todimensjonale plattformopplevelsen til 3DS. Spillet velter seg i nostalgi for både gamle plattformspill og Disney-fgurer, men Power of Illusion er aldri mer enn en over gjennomsnittlig god nostalgitripp.
En gammel fiende dukker opp
Mikke Mus må nok en gang returnere til Wasteland, landet der alt som glemmes blir sendt for å leve ut livet sitt. Fordi det har forsvunnet fra den kollektive bevisstheten dukker slottet fra Castle of Illusion-spillet opp i ødelandet, sammen med slottets eier Mizrabel. Trollkvinnen Mizrabel er selvsagt ikke spesielt fornøyd med å være glemt og iverksetter en plan for å flykte fra sitt nye hjem.
I en plan som minner veldig om noe hentet fra Kingdom Hearts forsøker Mizrabel å samle såkalt «Heart Power» ved å stjele essensen til kjente Disney-figurer. Både moderne og klassiske Disney-figurer er fanget av Mizrabels illusjoner, som gjenskaper kjente Disney-verdener. På sin reise gjennom slottets korridorer besøker Mikke Neverland, Agrabah og Atlantica, og bekjemper dertilhørende skurker.
Etter den fem minutter lange introduksjonssekvensen blir verken historien eller Mizrabels plan forklart i spesielt stor grad. Alt du tydeligvis trenger å vite er at en masse Disney-figurer har blitt kidnappet og at du skal hjelpe Mikke Mus med å redde dem. Ofte virket det som om deler av spillet manglet, eller var fjernet rett før lansering. Både spillets åpning og avslutning føles for brå til at historien kan gjøre skikkelig inntrykk, og det hele virker ikke som stort mer enn et påskudd for å boltre seg i gammel nostalgi. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men Epic Mickey-koblingen lover noe litt mer enn en såpass forglemmelig og lite interessant historie.
Walt ville vært stolt
Én ting Power of Illusion klarer meget godt er å gjenskape følelsen jeg får av å se en Disney-film. Grafisk sett er spillet et vakkert maleri bestående av pikselgrafikk og tradisjonelle, håndtegnede bakgrunner. Hver fløy i slottet er en utvalgt Disney-verden og utviklerene har vært møysommelige i sitt arbeid for å gjenskape disse. Agrabah er gylden og full av sand, Neverland består av frodig og grønn jungel, mens Atlantica er kald og blå. Det er fint å se at såpass mye flid har blitt lagt i det audiovisuelle uttrykket, spesielt om du har en gammel Disney-nostalgiker i magen.
Musikken klarer også å treffe de riktige «Disney-punktene», og er en fin blanding av musikalske stiler som gjenspeiler de ulike miljøene du besøker. Spesielt minneverdig er det kanskje ikke, men til syvende og sist likte jeg det jeg hørte, og jeg synes det er synd at jeg ikke fikk muligheten til å oppleve mer.
Følg strekene
Som forventet av et spill i Epic Mickey-serien er vår rødbuksede musevenn bevæpnet med trollmannen Yen Sids magiske malerpensel. Med denne kan han benytte seg av maling eller tynner til å respektivt skape eller slette objekter og figurer i spillverdenen. Penselen kan enten brukes til å angripe monstre direkte eller til å tegne eller slette objekter på berøringsskjermen.
På berøringsskjermen vil det stadig dukke opp omriss og tegninger av ulike ting som kan males inn eller slettes fra spillverdenen. Disse skal du dermed tegne eller stryke ut med pekepennen, alt etter forholdene. Som regel er det hjelpsomme gjenstander som må manes frem med maling, mens slikt som monstre eller andre skadelige ting skal slettes. Jo bedre du tegner etter omrisset du har foran deg, jo mer behjelpelig er gjenstanden du skaper. En kanon som tegnes perfekt skader kun dine fiender, mens en dårlig tegnet kanon kan sette Mikke i fare også.
Du kan også samle et sett med skisser som kan hjelpe Mikke på ulike måter. Noen av dem kaller på Disney-figurer som bidrar med å fjerne alle fiender fra skjermen, mens andre kan brukes til å trylle frem en ekstra plattform, senke Mikkes fallhastighet eller gjøre deg midlertidlig uovervinnelig. I og med at vanskeligheten er såpass lav er mange av disse skissene fullstendig ubrukelige. De eneste gangene en ble brukt var det for å trylle frem en ekstra plattform, og selv dette var sjeldent.
Resultatet er til syvende og sist at det å stadig måtte fikle med berøringsskjermen ødelegger spillflyten betraktelig. Det hjelper heller ikke at selve spillflyten er såpass lav til å begynne med. Mikke beveger seg som gjennom sirup og med store og sprikende nivåer blir tempoet såpass lavt at spillet føles ensformig og intetsigende.
Hjelp, Mikke, hjelp!
Mikke reiser ut i Mizrabels slott fra et sentralt knutepunkt kalt «The Fortress». Her holder Mikke og Oswald hus mellom slagene, i tillegg til de ulike Disney-figurene du redder i løpet av spillets gang. Du vil møte på både klassiske og moderne figurer, fra Snøhvit til Rapunzel, og alle vil oppta hvert sitt rom i Mikke og Oswalds fort. Fra disse rommene gir de Mikke en rekke oppdrag han kan utføre i bytte mot bedre helse, raskere og sterkere angrep, og utvidet malingskapasitet.
Som regel går disse oppdragene ut på at du må finne en spesifikk gjenstand de ulike figurene savner. Alternativt må du finne noen av deres gamle venner som har gått seg bort. Dette krever at du går på ny oppdagelsesferd gjennom et nivå du allerede har gjennomført. På det meste må du besøke samme nivå opptil seks ganger, og med kun elleve nivåer og tre sjefskamper hjelper ikke dette på følelsen av ensformighet som gjennomsyrer spillet.
Det at jeg må redde en figur som har tilhørighet til de jeg allerede har reddet er greit nok, men hvorfor må jeg egentlig på oppdagelsesferd fordi Alice trenger et tesett, eller Donald trenger et anker til båten sin? Med tanke på at Mikke har tilgang til en magisk pensel som kan mane frem hva som helst er det merkelig at man stadig skal sendes ut på nye henteoppdrag. Etter hvert får du så mange oppdrag at det er vanskelig å holde styr på dem, men spillet er heldigvis behjelpelig nok til å markere hvilke nivåer du må besøke for å finne noe du leter etter.
Konklusjon
Epic Mickey: Power of Illusion er en litt ujevn nostalgitripp som på godt vis klarer å gjenskape den gode gamle Disney-følelsen. Grafikk, musikk og gjesteopptredener fra andre Disney-figurer tar meg tilbake til barndommen, men spillet kunne gjerne gått enda dypere inn i Disney-historien. Alle figurene du forventer dukker opp, men jeg hadde likt å se figurer fra Robin Hood, Hercules eller Sverdet i Stenen gjøre gjesteopptredener. Dessverre er spillet tydeligvis for lite for dette, og jeg sitter med følelsen av at mye ble kuttet i løpet av utviklingstiden.
Et tregt tempo og lav animasjonshastighet gjør at hele spillet føles dynket i sirup, og det å stadig måtte tegne på berøringsskjermen ødelegger spillflyten betraktelig. Det er også utrolig ensformig å tegne de samme objektene gjentatte ganger på samme nivå. I tillegg må du stadig komme tilbake til brett du allerede har fullført på kjedelige henteoppdrag.
Power of Illusion er et meget enkelt plattformspill, men om du er Disney-fan slik som meg vil du likevel kunne få en del glede ut av det. Det er moro å se alle Disney-figurene på ett sted, og med en slik fantastisk audiovisuell utforming er det spennende å se hva som venter bak neste dør.
