Zombier er hete saker om dagen. Det formelig kryr av dem både på filmlerretet og i spillform. En liten vri på sjangeren oppstod med spillet DayZ, den uhyre populære modifikasjonen til Arma 2. Her plasseres du på en server med mange andre spillere, får utdelt minimalt med utstyr og rasjoner, og det eneste målet med spillet er å overleve.
Spillutvikler Hammerpoint vil gjerne ta del i suksessen, og spillet med det uhyre kreative navnet The War Z er for øyeblikket tilgjengelig gjennom en lukket alphatest.
I likhet med nevnte nestennavnebror DayZ blir du også her satt i en enorm verden, og det eneste du starter med er mat og drikke, en lommelykt og litt bandasje.
Lite mening
Det utnevnte målet er å overleve, og du må trekke inn i byer og landsbyer for å skaffe deg mat og vann. Ulempen er at zombiene også trekker gatelangs, og sjansen for å møte dem øker med tettheten på bebyggelsen rundt deg. Heldigvis er de hverken spesielt raske eller ekstra tøffe i The War Z. Uheldigvis er heller ikke du spesielt rask eller tøff, så en zombie kan by på mer enn nok trøbbel. Lokker du til deg mer enn en kan du ha skikkelig problemer, og den beste løsningen er som regel å ta bena fatt.
Det er langt og lenge mellom skytevåpen, og du må regne med å ty til lommelyktens slagkraft, eller en hammer du finner slengende rundt som ditt hovedvåpen. Det er veldig deilig når du først finner en pistol, eller til og med et gevær, og i tillegg har ammunisjon til å bruke det. Da er det du som er jegeren, og zombiene blir til vandrende sirkusblinker.
Selve skytemekanikken i spillet er fremdeles ganske enkel, og ikke like detaljerte eller nyanserte som andre skytespill. Du får veldig liten følelse med våpenet du bærer, og lydeffektene er ganske enkle så langt.
Spillet byr foreløpig på veldig lite utfordringer for spilleren som har fått seg et våpen. Det å rense en by for zombier er lett som en plett, og etter en time eller to blir det rett og slett kjedelig. Zombiene er plutselig din minste trussel i verden, og ved siden av mat og væske er det kun en ting du trenger å bekymre deg for i spillet.
Du er nemlig ikke alene mot zombiene. Det er andre spillere på samme server som deg, og det kan være så mange som 250 av dem. Etter de første ukene med spilling å dømme er de noen løgnaktige, kniv-i-ryggen, lite tillitsverdige jævler alle sammen. Uansett om du er aldri så hjelpsom med både mat, drikke, bandasje og medisiner, kan du banne på at de tar livet av deg ved første mulighet.
Med unntak av noen få personer har alle andre spillere jeg har møtt så langt på et eller annet tidspunkt prøvd å ta livet av meg. Mye av grunnen til dette er at man kan ta alt den andre har på seg og i sekken, når de dør. Går du rundt med et heftig gevær på ryggen kan du være sikker på at noen andre har lyst til på det også. Om The War Z viser menneskets sanne brutale og egoistiske side skal ikke jeg ta stilling til, men din beste venn er deg selv, ditt gevær og dine egne tanker.
Ikke stol på noen
Jeg startet mine første timer i spillet åpen mot alle, vennlig og hjelpsom. Etter å ha mistet et utall våpen og andre gjenstander, har jeg blitt en innesluttet hardhaus som skyter alle som drister seg for nærme. Jeg er fortsatt såpass ålreit at jeg gir en advarsel først, men kom for guds skyld ikke nærmere. Jeg har spilt på ulike tider av døgnet, på mange forskjellige servere, og det er så og si uten unntak slik det er. Jeg har møtt noen få som liker andres selskap, ellers drepes jeg over en lav sko. Eller dreper selv, alt avhengig av hvem som har våpen eller ei.
All denne dreping og svik skjer i Colorado. Høye fjell, skoger og vakre elver preger landskapet, som på mange måter kunne vært norsk. Grafikken i spillet er langt bedre enn konkurrent DayZ, og det hele er til tider ganske pent. Totalt sett er Colorado-området litt mindre enn Chernorus i DayZ, med omtrent 13 kilometer fra den ene til den andre enden av kartet. Utvikleren har sagt at det kommer flere og større kart, med annen vegetasjon og arkitektur.
Det er dessverre et veldig ensidig utseende på zombiene. Animasjonene i spillet er heller ikke optimale enda, og fremstår både stive og kunstige. Utvikleren har uttalt at dette er noe det fortsatt jobbes med, som mye annet.
The War Z har ingen klasser, og det finnes flere måter å spille dette på. Velger du «Hardcore» er døden er endelig for din spillfigur. Spiller du i normal modus kan du gjennoppstå etter en times venting, uten alle oppsparte gjenstander. Etterhvert som du holder figuren din i live vil du få tilgang på ulike evner, som låses opp ved å ta livet av motspillere eller udøde. Disse evnene er ennå ikke åpnet, men utvikleren har nevnt raskere lading av våpen, bandasjering mer effektivt og små oppgraderinger som dette.
Konklusjon
Det største problemet med The War Z er at det ikke er noe som gir meg en motivasjon til å spille videre, annet enn muligheten for å finne litt ammunisjon eller et nytt våpen. Det er gøy å lure andre spillere, snike seg etter, og hoppe på dem når de minst aner. Det blir derimot ensomt om du gjør dette hele tiden, og gleden forsvinner etter hvert. Du kan hjelpe andre, bli med og utforske verden, men til syvende og sist er alle byene like. Det er hus du kan gå inn i, og andre hus som er stengt. Du finner sjokolade, potetgull, vannflasker og kanskje et våpen noen steder. Så skyter du en zombie eller tre, før du rusler videre til neste by.
Etter nok timer blir det hele ganske kjedelig. Spenningen rundt det å tro på en annen spiller som tilbyr hjelp, eller om han lurer deg forsvinner etter hvert. Når den første nysgjerrigheten forsvinner i The War Z er det lite igjen. Dette er imidlertid en alpha-utgave, og utvikleren har mange funksjoner og endringer på vei.
Uansett, slik spillet er akkurat nå ser jeg liten grunn til å spille dette fremfor DayZ, annet enn for grafikkens del.
Les også: – Med DayZ kan man fortelle egne historier
Les også: DayZ blir et frittstående spill
The War Z er ventet å kommer i salg til vinteren, og går over i betafase 30. november.
