PC-markedet har fått en merkelig nisje, med simulatorer basert på alt mellom himmel og jord. Jeg kan forstå ting som Farming Simulator, for traktorer og andre store maskiner er jo alltid kule, men titler som Tow Truck Simulator og Street Cleaning Simulator blir litt for sært selv for meg. Det som dessuten kjennetegner en stor del av disse simulatorene er kvaliteten. Eller, rettere sagt, mangelen av kvalitet. De er stort sett forferdelig dårlige, enten du bedømmer dem som spill eller «seriøse» simulatorer.
Overraskende solid
Euro Truck Simulator 2 ser ved første øyekast ut til å falle rett inn i denne kategorien miserable simulatorspill. Det er et spill hvor du kjører lastebil rundt på det europeiske kontinentet – fra by til by, på et enormt nettverk av motorveier og landeveier. Underveis må du forsøke å holde trafikkreglene, unngå å krasje i andre biler, fylle drivstoff og betale bompenger ved jevne mellomrom, og hvis turen er ekstra lang, ta en liten pause på en parkeringsplass et sted for å sove.
Det høres nok ikke særlig gøy ut. Og med tanke på hva slags søppel vi finner i denne sjangeren, er det ikke rart om du dømmer det nedenom og hjem ved første øyekast. Men som jeg har sagt før: Hva spill handler om er egentlig irrelevant, det er hva utviklerne gjør det til som teller. Det går fint an å lage god underholdning basert på i utgangspunktet kjedelige temaer. Og Euro Truck Simulator 2 er, faktisk, et ganske godt spill.
Euro Truck Simulator 2 handler til syvende og sist om å tjene penger. I det du starter spillet er du en lastebilsjåfør uten verken bil eller penger, men ved å ta jobber for ulike transportfirmaer bygger du gradvis opp bankkontoen din. Når du har tjent nok kan du stikke innom en av de mange bilforhandlerne i spillet, og kjøpe deg din egen doning, som du så kan bruke til å tjene mer penger. Siden kan du ansette nye sjåfører og kjøpe nye biler, og bygge deg opp ditt eget lille transportimperium.
Spillet har både lisensierte lastebiler, fra fabrikanter som Scania og Renault, og ganske åpenbare forfalskninger av biler utviklerne ikke har fått rettighetene til å bruke – for eksempel DAF, som nå har gitt sitt samtykke til inkludering i spillet, og vil komme i en gratis oppdatering. Bilene du har kjøpt kan du forbedre ytterligere, og det finnes en mengde typer ekstrautstyr som du kan handle deg. Mye av det er rent visuelt, men du kan også oppgradere motor og så videre.
Europa på kryss og tvers
Handlingen foregår i en kraftig krympet utgave av Europa, men selv om du kan kjøre fra England til Italia på under en time er veinettet temmelig massivt, og det tar deg mange, mange timer med spilling før du er i nærheten av å ha utforsket alt. Et av spillets største fortrinn i forhold til forgjengeren, som jeg ikke var så veldig begeistret for, er at hele kartet er åpent fra starten av – det eneste du er avhengig av er å starte nye oppdrag i byer du allerede har besøkt. Dermed kan du utforske Europa slik du vil selv.
I tillegg er veiene faktisk ganske varierte. I forgjengeren kjørte du mest på motorveier hvor du strengt tatt kunne holde gassen inne og kjøre på autopilot. Dette spillet har også en god porsjon motorveier, men i tillegg har det mange mindre veier hvor du faktisk utfordres litt også. Jeg skulle ønske utviklerne gikk enda litt lenger på dette området, og laget noen skikkelig vanskelige veistrekninger som vi kunne bryne oss på, men de har i alle fall tatt et solid steg videre. Ting som veiarbeid, jernbaneoverganger og skumle kryss er også med på å gjøre jobben mer interessant.
Euro Truck Simulator 2 vil uansett ikke tilfredsstille fartsgalningene der ute. Det foregår stort sett i et rimelig rolig og behagelig tempo, og selv om du trykker gassen i bånn er det sjeldent det går så fort at du står i fare for å miste kontrollen. Det er en fordel å komme raskest mulig fra A til B, men dette er ikke noe racingspill. Med mindre du stadig foretar farlige forbikjøringer byr det ikke på noen veldig spennende spillopplevelse. Det er litt som å kjøre på langtur i virkeligheten; du må være oppmerksom og følge med, men tankene flyter raskt til helt andre ting og snart går kilometerne uten at du legger merke til det.
Men det er helt okay. Spill trenger ikke være intense for å fungere, og det er rom for spillopplevelser som ikke forsøker å kapre all oppmerksomheten din. Euro Truck Simulator 2 er nesten avslappende å spille. Du kan lene deg godt tilbake, sette på en podcast du har hatt lyst til å høre men ikke fått tid til, og bare suse i vei mens tankene vandrer. Det finnes mange som aldri vil forstå appellen slike spill har, men når jeg setter meg ned med Euro Truck Simulator 2, har jeg det fint. Jeg slapper av på veiene i Europa en time eller to, litt avhengig av hvor lenge podcasten jeg lytter til i bakgrunnen varer, og så har jeg fått nok. Men neste dag er det tilbake i lastebilen igjen.
Det hjelper også at mange av veistrekningene i spillet er genuint idylliske. Detaljnivået er det ofte så som så med, men det er mye fint å se langs veiene, og når spillet i tillegg har flotte væreffekter og nydelige solnedganger er det overraskende koselig å kjøre rundt i Europa.
Skandinavia mangler, igjen
Spillmiljøet strekker seg fra det sydlige Skottland til det nordlige Italia, og fra vest i Polen til øst i Frankrike. Det er helt klart Tyskland og Storbritannia som har den beste dekningen, og jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over at spillet utelater så store deler av kontinentet som det gjør. For all del, jeg er ikke skuffet over spillets massive veinettverk, men det er for eksempel litt synd at vi aldri får besøke Skandinavia eller dra lenger vest i Frankrike enn til Paris. Norge hadde jo også gitt utviklerne en fin mulighet til å lage noen mer utfordrende veier.
Ellers sliter utviklerne fortsatt med ting som skademodellering og fysikk i kollisjoner. Det blir veldig pinglete og urealistisk, og det er litt skuffende for et spill som tross alt har ordet «simulator» i tittelen. Det kjennes generelt veldig trygt å kjøre lastebil i dette spillet, og det skal veldig mye til før du mister kontrollen over kjøretøyet.
Jeg vil gjerne også pirke litt på lydsiden. Spillet har ingen musikk eller radiokanaler alá Rockstar, men har støtte for at du kan spille egne lydfiler eller lytte til internettradio. Skal du spille egne lydfiler må disse kopiere inn i spillets mappe i Mine Dokumenter, noe som er litt upraktisk. Hadde det ikke vært greiere å bare fortelle spillet hvor musikken eller podcastene dine ligger? Jeg skulle også ønske meg muligheten til å hoppe til et gitt tidspunkt i en lydfil. Systemet slik det er nå er tilrettelagt musikk, men det er ikke det jeg primært ønsker å lytte til når jeg spiller.
Konklusjon
Euro Truck Simulator 2 representerer et massivt steg fremover for serien. I det forrige spillet kjørte du rundt på endeløse trefelts motorveier hvor den største utfordringen bestod i å ikke sovne foran rattet, og det tok evigheter å låse opp nye deler av Europa-kartet. Denne gangen er veiene langt mer varierte og interessante, samtidig som de byr på større utfordringer. Omgivelsene har også fått seg et kraftig ansiktsløft, og noen ganger er det mer fristende å se på ting langs veien enn det er å følge med på trafikken. Hele spillkartet er dessuten låst opp fra starten av, og det eneste du trenger for å dra et sted er å finne et oppdrag som tar deg dit. Dette er et gigantisk pluss i forhold til originalen.
Utviklerne har fortsatt litt å jobbe med. Realismen svikter totalt når du krasjer i noe, for skademodelleringen er svært begrenset og bilene føles som de er laget av tre. De datastyrte bilene kan noen ganger være litt suicidale, spesielt i kryss, og de oppfører seg aldri som noe annet enn enkle droner. Jeg skulle også ønske meg noen enda mer utfordrende veier, og selv om jeg generelt er fornøyd med spillmiljøets størrelse og variasjon, er det jo litt trist at Europa tydeligvis ikke inkluderer verken Skandinavia eller kontinentet vest for Paris.
Det vil fortsatt være mange som ikke skjønner poenget med et spill som Euro Truck Simulator 2. Det er ikke spesielt intenst eller vanskelig, og turene tar lang tid. Jeg tror nok du må like bilturer i virkeligheten for å like dette spillet, men mest av alt synes jeg det fungerer som et godt spill å slappe av med, gjerne med en podcast eller nettradio i bakgrunnen. Jeg koser meg mye mer enn jeg trodde jeg skulle gjøre med dette spillet, selv om det er best i middels store doser. Etter en time eller to med spilling er jeg grundig lei, men neste dag er jeg klar for en ny tur på veien.
