KÖLN (Gamer.no): Revelations, renaissance, rearmed, lineage, legacy, forsaken, discovery, chronicles – Ubisoft må da snart begynne å gå tom for raffe ord å bruke i undertitlene sine etter alle disse Assassin's Creed-produktene. Vel, her er enda et: Liberation.
Den umåtelig populære serien ser ut til å ha adoptert et slags utgivelses-regime a lá EA Sports. I år, som i fjor, som året før der, og som året før der igjen kommer det nemlig snart et nytt konsollspill i rekken, Assassin's Creed III. I den anledning smeller Ubisoft like gjerne til med denne i aller høyeste grad relatert utgivelsen til PlayStation Vita.
Assassin's Creed III: Liberation gis nemlig ut på samme dag som sin storebror, så til tross for at det her er snakk om to selvstendige utgivelser er det ikke urimelig at de to i det minste har litt med hverandre å gjøre.
Tempelridderpropaganda
Borte er Desmond Miles, og ikke bare er han borte, men han får heller ingen erstatter i animus-maskinen som har figurert i de fleste spillene til nå. Den fiffige vrien her er nemlig at selve spillet egentlig er et underholdningsprodukt skapt av liksom-selskapet Abstergo, den slemme teknologiprodusenten som er tett knyttet til tempelridderordenen hvis hovedmål er å kvitte seg med de snille snikmorderne.
Når da Liberations historie mer eller mindre fortelles av Assassin-ordenens svorne fiende, sier det seg selv at opplevelsen muligens blir delvis inhabilt fremstilt. Det blir spennende å se hvordan Ubisoft klarer å utføre denne forholdsvis interessante vrien i praksis. Selv om vi alle vil savne Desmonds prosaiske oneliner-humor og pothue-attitude, er vel hans avskjedigelse uansett et skritt i riktig retning.
Følg kutymen
Liberation foregår i New Orleans på 1700-tallet, omtrent samtidig som hendelsene i Assassin's Creed III finner sted. Liberation kan også skryte på seg seriens aller første kvinnelige protagonist, Aline – femti prosent afrikansk, femti prosent fransk, femti prosent slave, femti prosent adelig, og to hundre prosent snikmorder. Denne varierte bakgrunnen gir henne flere strenger å spille på når hun må navigere New Orleans' vakthold, men også når hun er nødt til å forholde seg til byens sosiale forhold.
For første gang i Assassin's Creed-historien er det nå innført forkledninger. Aveline kan kle seg i tre forskjellige drakter, alt ettersom hvilket sosialt lag som dominerer den enkelte bydelen hun befinner seg i.
Om hun for eksempel bedriver mordvirksomheten sin i fattigdistriktet, kan hun, ved å finne en skredder å skifte hos, innta rollen som slave, og gli inn i mengden ved for eksempel å bære kasser hit og dit med alle de andre slavene. Hun kan også rekruttere sine slavekolleger for å distrahere eller stoppe eventuelle etterfølgere.
Men om hun befinner seg på den velstående vestkanten av New Orleans, kan hun kle seg som pudret, kjolekledd bourgeois-pike, og bruke dette til sin fordel ved for eksempel å forføre vakter eller skli ubemerket rundt på en av overklassens cocktail-fester.
Hopp og sprett
I tillegg til dette er hun selvfølgelig i stand til å bjale rundt på hustakene slik en snikmorder skal, og slåss med femten vakter av gangen – eller rettere sagt én vakt av gangen med fjorten tilskuere, slik vi har vendt oss til at det ofte er i Assassin's Creed-spillene. Så den eneste virkelige forskjellen mellom Aveline og hennes mannlige morderkolleger finnes utelukkende på kromosomnivå.
I tillegg er det visse restriksjoner som følger med de forskjellige kostymene. Om Aveline kler seg som slave, vil hun ikke ha tilgang på alle de samme våpnene som hun ville hatt i sine vanlige klær, men all løpingen hoppingen og svingingen går som før. Med penklærne på derimot, har hun ikke den samme bevegeligheten til så mye klatring, og må dermed benytte seg av andre triks, som blant annet blåserør-paraplyen sin.
Myrd med måte
Blåserøret kan også vanlig leiemorder-Aveline benytte seg av, dog ikke gjemt i en paraply. Hun har også en hendig pisk å bruke, både som våpen mot fiender, men også for å svinge seg rundt i bymiljøet med. For å minne deg på at Aveline også er fra Afrika, gir Ubisoft henne en sukkerrør-machete, ettersom de mener Afrika er både sukkerrørets og machetens hjemland, selv om ingen av delene er tilfelle.
Liberation tar seg også bruk av Vitaens egne særegenheter. Med touch-overflatene foran og bak, gjør man ting som å velge mål, bytte våpen og utstyr, stjele fra uvitende fremmede og liknende. Nytt er også såkalte «chain-kills», som betyr at Aveline kan markere og drepe opp til flere fiender i én saktebevegende smekk, noe liknende Red Dead Redemption-måten.
Lillebror Liberation
Liberations overlapping med konsollspillet Assassin's Creed III, foregår på flere måter. For det første har Ubisoft lovet oss at Aveline skal kunne møte Assassin's Creed IIIs protagonist Connor Kenway i løpet av Liberations historiedel. I tillegg bruker kontrollskjemaet i Liberation de samme nyvinningene som vi vil finne i konsoll-utgivelsen, og om du skulle finne på å kjøpe begge spillene venter det en rekke godbiter på deg i Liberation, blant annet Connors freshe tomahawk.
I det hele tatt fikk presentasjonen meg nesten til å lure på om Liberation egentlig bare er et godt utarbeidet reklame-jippo for å selge sin storebror Assassin's Creed III. Om ikke annet så suger i det minste Liberation popularitet fra Assassin's Creed IIIs pupp, noe som forsåvidt er legitimt.
I tillegg til dette kan du også vente deg en helt ny flerspillermodell, det vil si en annen type flerspiller enn den vi til nå har sett i serien. Vi loves også et nytt økonomisystem og opptil flere nye våpen.
Konklusjon
Etter mangt et Assassin's Creed på mangt en hånholdt konsoll, ser Assassin's Creed III: Liberation etter alle solemerker ut til å bli den definitive håndholdte opplevelsen fansen har ventet på.
En ny kvinnelig hovedrolleinnehaver, den interessante tvisten i historien, samt det flunkende nye forklednings-systemet er alle elementer som fort kan gjøre dette til et interessant og selvstendig spill, og ikke bare en utvannet mini-utgave av konsollversjonen, slik håndholdte spill lett kan ende opp som.
Den sterke linken mellom Assassin's Creed III: Liberation, og dens undertittelløse konsollparalell, gjør dette til en potensiell salgshøydare, i det minste i Vita-målestokk. Det er derimot liten tvil om at Ubisoft av den grunn ikke har gjort seg flid med denne bærebare versjonen av sin yndlingsserie. Her har du med andre ord nok et historisk snikmorderspill å sette på nissens liste.
Les også: Sniktitt på Assassin's Creed III
Les også: Michael Fassbender spiller i Assassin's Creed-film
Assassin's Creed III: Liberation kommer til PlayStation Vita 31. oktober 2012
