Helt siden Forza Motorsport så dagens lys i 2005 har Turn 10 forsøkt å gi oss en realistisk racingopplevelse i et tilgjengelig format. Det gikk rett i strupen på Gran Turismo, og har holdt seg tro mot formelen siden.
Annenhvert år har vi fått en ny og forbedret utgave. Når vi nå serveres Forza Horizon, bare ett år etter Forza Motorsport 4, skyldes det at et nytt studio, Playground Games, står bak utviklingen, og at det ikke er noen direkte oppfølger til de tidligere Forza-spillene. Slektskapet er der, men fokuset i Forza Horizon et ganske forskjellig.
I en gammel Volkswagen Corrado klarer du å sikre deg en av de siste plassene på deltakerlisten til musikk- og bilfestivalen Horizon. Festivalen har sitt sentrum i en stor rundkjøring, hvor alt fra løpskontor til verksted og bilforhandler er lokalisert. Omgivelsene er vakre og varierte, og det er en fryd å utforske nettverket av motorveier, småveier og grusveier som tar deg gjennom småbyer, fjell og skoger. Full døgnsyklus bidrar også til å levere helt spesielle stemninger. Konkurransene er spredd over hele landskapet, og du må kjøre til dem for å kunne delta. Da kommer oversiktskartet og bilenes GPS godt med. GPS-en kan kommanderes med stemmen via Kinect, men kartet er så lett tilgjengelig og brukes så ofte at det uansett er mer praktisk å programmere GPS-en via dette.
Etter hvert som du beviser at du duger, blir du belønnet med nye festivalarmbånd som gir deg tilgang til stadig vanskeligere løp. Målet er selvsagt å bli den kuleste og raskeste gutten i gata. For å oppnå det, må du skaffe raskere biler. Utvalget er ikke like heftig som i Forza Motorsport 4, men det er likevel hauger med heftige doninger å velge mellom. Spillet hviler tungt på klassesystemet vi kjenner fra tidligere Forza-spill, og løpene har ofte ganske snevre krav. Det innebærer at du stadig må prøve nye biler. Heldigvis kan du bytte bil ved løpsstart, så du står fritt til å kjøre til og fra løpene med favorittbilen.
Historie i bilspill pleier å være nokså flaue greier, så også i dette tilfellet. Det hele er erkeamerikansk, klisjefylt og temmelig uintelligent. Personene du får stifte bekjentskap med er av samme kaliber, de tilfører absolutt ingenting annet enn frustrasjon. Norsk tale er på plass, inkludert tre radiostasjoner fulle med festivalprat, intervjuer og musikk. Dessverre er stemmeskuespillet så svakt at det aldri burde sluppet gjennom kvalitetskontrollen. Spesielt mekanikeren, som fortjener diplom for bemerkelsesverdig laber innsats. De engelske stemmene er hakket bedre, men det eksisterer ikke noe menyvalg for å endre språk, så du må i så fall endre lokasjonsinnstillingene til konsollen. Det skal sies at temmelig lite av spilltiden forsures av slikt, det er tross alt kjøringen som står i sentrum, men det er ingen unnskyldning for provoserende slett arbeid.
Mye av gleden i spillet ligger i å utforske det heftige landskapet. Det er tilfredsstillende i seg selv, og kartet gir deg hele tiden oversikt over hvor du har vært og hva som gjenstår å utforske. Dessuten er ti klassiske biler gjenglemt i låver rundt omkring. Hvis du finner disse får du beholde dem. På toppen av dette er 100 reklameskilt spredt utover, og du får 1 prosent rabatt på oppgraderinger for hvert skilt du kjører ned. Finner du alle blir oppgraderingene helt gratis.
Også oppgraderingene følger en kjent mal, du kan bytte ut alt fra motordeler til gummiblanding. Ytelsesindeksen til bilen stiger etter hvert som du oppgraderer, og tipper etter hvert over i raskere klasser. Dermed er det et mål å treffe så høy ytelsesindeks som mulig innenfor klassen du ønsker å delta i. Det oppnår du enten ved å plukke passende oppgraderinger manuelt eller ved å la spillet oppgradere bilen for deg. Det siste er standardvalget i oppgraderingsmenyen, og har fått mer plass enn i andre Forza-spill. Forza Horizon har i det hele tatt en mindre teknisk tilnærming til racing. Du får for eksempel ikke mulighet til å finjustere bilen selv, men må ta til takke med standardoppsettet. Hvis du liker å velte deg i nye biler, er kanskje ikke dette noen stor mangel, men samtidig fratar det spilleren muligheten til å finslipe favorittbilen etter egen kjørestil.
Det kraftige systemet for lakkering og design er på plass, og du kan kjøpe og selge vinyler. Det er knapt grenser for hva som lar seg produsere, så det er fullt mulig å skape biler som ingen andre har maken til. Mer overraskende er det at vi ikke får anledning til å kjøpe og selge biler med andre spillere. Du kan vinne biler ved å gå opp i erfaringsnivå i flerspiller, slå enkelte sjefsmotstandere i duell og ved å finne nevnte låver, men ellers må du belage deg på å handle av spillets bilbutikk. Der kan du selvsagt bruke spillets valuta, men biler kan også kjøpes for ekte penger. Den som åpner lommeboka kan attpåtil kjøpe et kart som avslører posisjonen til de skjulte bilene og reklameskiltene. Spillet minner deg stadig om denne muligheten, og for hver bil du kjøper må du aktivt velge hvordan du vil betale for den. Horizon er i det hele tatt ganske aggressivt når det gjelder å fronte disse mikrotransaksjonene, selv om ingen av dem er av betydning for å kunne nyte spillet.
Uansett hvilken bil du ender opp med, føles den unik. Ingenting annet føles akkurat som en RS200 eller Boble. Egenskaper som motorposisjon, vekt, ytelse og vektbalanse representeres glimrende, og kjørefølelsen sitter som et skudd, i alle fall på asfalt. Det skrytes av en rekke forskjellige underlag, men dette er en sannhet med modifikasjoner. I praksis er det asfalt og grus du trenger å forholde deg til. Om det er grus eller søle virker ikke å være av spesielt stor betydning for hvordan bilene oppfører seg. De vil uansett ligge overraskende godt på veien, samtidig som rumpa blir veldig enkel å slippe ut i breisladd. Det er morsomt, men ikke akkurat en konkurrent til Richard Burns Rally hva realisme angår.
Forza Horizon skal etter sigende ha arvet fysikkmotoren til Forza Motorsport 4. Det innebærer at bilene oppfører seg temmelig realistisk og forutsigbart, men uten at det er uoverkommelig å håndtere for nybegynnere. Bilene føles imidlertid litt annerledes enn i Forza Motorsport 4. Kanskje ligger noe av årsaken i at Forza Horizon bare kjører med 30 bilder per sekund, halvparten av Forza Motorsport 4. Horizon har heller ingen indikasjon på dekktemperatur, så det er vanskelig å vite om den avanserte modelleringen fra det fjerde spillet er på plass. Videre virker spillet å være snillere under sammenstøt med konkurrenter, det skal mye til før du mister kontroll over bilen.
Det dreier seg rett og slett ikke like mye om racing denne gangen, men mer om atmosfære og utforsking. Dermed havner Horizon nærmere Test Drive Unlimited og visse Need for Speed-titler i opplevelse. Du får ikke studere telemetri eller dekktemperatur, og bilene tar kun kosmetisk skade.
Du trenger altså ikke bekymre deg for tilstanden til bilen din, noe som i seg selv bidrar til at spillet føles mindre som en simulator. Det blir spesielt problematisk i løp, siden du ikke har noen som helst grunn til å kjøre skikkelig. Den mest effektive måten å komme seg oppover i feltet på, er gjerne ved å torpedere motstanderne i svingene. De fungerer perfekt som autovern, og du taper minimalt med hastighet. Det kreves rikelig med selvdisiplin for å kjøre rent og ryddig når det er mer effektivt å kjøre som en idiot.
Tilfeldige trafikanter holder seg borte under de offisielle Horizon-løpene, som foregår på lukkede veistrekninger, men enkelte førere driver også med ulovlige gateløp. Her er pengepremiene større, men du må til gjengjeld forholde deg til øvrige trafikanter. I lavere hastigheter går det greit, men i full fart på motorveien kan det være utfordrende å reagere i tide. Da er det flaks at de er laget av balsatre. Selv en frontkollisjon med en buss i 300 km/t er temmelig udramatisk. Du mister fart, mens bussen spretter unna.
Hvis du skulle gå lei av å kjøre rundt, kan du benytte deg av hurtigreiser mellom visse stasjoner. Tilbake til senter for festivalen kommer du deg gratis, men ellers koster det penger å benytte seg av disse hurtigreisene. I alle fall inntil du har fullført visse PR-oppdrag. Dersom du fullfører alle tre oppdragene på en stasjon, vil denne føres til listen over plasser du kan reise gratis. Oppdragene går gjerne ut på å passere en fotoboks over en gitt hastighet, kjøre en bil uskadd til en fotolokasjon og å tjene opp en viss poengsum på en begrenset tid. Poengene tjener du ved å sladde, svi gummi, hoppe og lignende.
Slike poeng tjener du hele tiden når du kjører, og ved visse intervaller belønnes du med noen sponsorkroner for villmannskjøringen. Dessuten starter du som den minst populære blant de 250 førerne på festivalen, og disse poengene er akkurat hva du trenger for å stige i popularitet. Du holdes oppdatert på din posisjon på rangstigen, uten at dette har noen vesentlig innvirkning på spillet.
Vi har ikke hatt anledning til å teste flerspillerdelen av Horizon, og spillets hovedtyngde ligger på enspiller, men vanlige løp og sisten er blant mulighetene på nett. Det er overraskende lite fokus på å dele den store og åpne verdenen med venner direkte. Venners prestasjoner er imidlertid implementert i din enspilleropplevelse ved at du får oppdateringer på hvordan de gjør det. Etter et endt løp får du for eksempel tilbud om å kjøre løpet en gang til, mot skyggen av din venns bil. Hvis du slår vedkommende, vanker det en belønning til deg, mens vennen din får beskjed om at du har slått ham. Rundt omkring finner du også fotobokser, hvor det gjelder å bli tatt i høyest mulig hastighet. Her får du umiddelbart se hvor raskt du har passert i forhold til spillere på vennelista di. Det er med andre ord duket for indirekte dueller på rekke og rad.
Konklusjon
Forza Horizon representerer en ny gren på Forza-treet, og gjør mye veldig riktig. Det er herlig å fly lavt over de idylliske landeveiene i drømmebilen mens sola er på vei ned bak trærne. Noen vil nok irritere seg over at spillet bare kjører med 30 bilder i sekundet, men det hele flyter som smør.
Likevel føles dette tidvis som et resultat av en identitetskrise. Forza Horizon mangler en del for de racinginteresserte, men det er ikke like actionfylt som nyere Need for Speed- og Burnout-spill. På den ene siden har man perfeksjonisme når det gjelder kjørefølelse og bildetaljer, på den andre siden vinner man løp ved å kjøre idiot. Samtidig appellerer nok settingen mest til de som enda ikke har fått mopedlappen. Forza Horizon er verken fugl eller fisk, men gnu er ikke så dumt det heller.
Forza Horizon kommer i salg 26. oktober, kun for Xbox 360.
