Unmechanical tar det beste fra spill som Fez, Portal og Insanely Twisted Shadow Planet, og kombinerer dem til et dataspill som både gleder og frustrerer i like store mengder. Svenske Talawa Games har skapt et finfint stykke spillkunst som vil glede de med øye for interessante gåter og minimalistisk historiefortelling.
Hvor er jeg egentlig?
Du inntar rollen som en søt liten robot som én dag blir dratt under bakken av et mystisk rør og våkner opp i en mørk hule. For å kunne finne en vei tilbake til overflaten må du reise gjennom denne ukjente undergrunnen samtidig som du løser ulike gåter og oppgaver. Denne underverdenen viser seg etter hvert å inneholde mer enn man først skulle tro.
Historiefortellingen skjer først og fremst gjennom omgivelsene, og jeg synes det er forfriskende å oppleve et spill der informasjon og handling ikke blir presset nedover ørene dine hvert eneste minutt. Det er ingen filmsekvenser, fortellerstemmer eller dialog, bare deg, en robot og et enormt underjordisk nettverk. Du får aldri forklart hvor du er eller hvorfor du må komme deg ut, men du dyttes stadig fremover med nye gåter å løse, så spillet i seg selv føles aldri særlig retningsløst. Det er likevel vanskelig å vite hvilken vei du skal ta for å komme deg videre, og nye passasjer er ikke alltid innlysende å finne.
De ulike hulene og kamrene du skal utforske er både realistisk og spennende gjengitt takket være Unreals grafikkmotor. I begynnelsen er omgivelsene desidert huleaktige med mye grå, brune og mørke omgivelser, men jo lenger ut i spillet du kommer blir leken med farger og kontraster mer utpreget og prangende. Leken med lyse, mørke, varme og kalde farger henger godt sammen med spillets sammensmelting av organisk materie og mekaniske materialer.
Spillets lydspor og grafikk går sammen for å skape en stemningsfull opplevelse som både er gåtefull, spennende og nifs på samme tid. Musikken er velkomponert og fungerer bra som bakgrunnsstøy, men blir dessverre aldri til noe mer enn akkurat det. Ingen av melodiene fester seg på hjernen, men musikken utfyller likevel sin gitte funksjon.
Løft, dytt, flytt, utforsk
Roboten kommer utstyrt med en trekkstråle som brukes til å løse de ulike gåtene spillet setter i veien for deg. Denne viser seg å være meget allsidig og kan brukes til alt fra å flytte steiner og bomber, til å aktivere brytere og magneter. Spillet gjør en god jobb med å vise deg hvordan de ulike elementene i spillet fungerer og hvordan du best kan utnytte situasjonen med de verktøyene du har foran deg.
Ved å trykke F1 kan du mane frem en tankeboble over roboten som gir deg en pekepinn på hva du skal gjøre for å komme deg videre. Dette er både en velsignelse og en forbannelse, da den forteller deg hva du skal gjøre, men ikke nødvendigvis hvordan du skal gjøre det. Da må du begynne å se deg rundt og utforske omgivelsene etter ukjente rom eller nye verktøy. Som regel skal du ikke gjøre mer enn å holde nede en bryter eller ødelegge en hindring, men noen ganger må du grave dypere i de små grå og virkelig trimme hjernen.
Det er når du må drive presisjonsarbeid at spillet blir en mer frustrerende opplevelse. Unmechanicals fysikkmotor kan være kranglevoren, og mange av gåtene resulterer dermed i stadig gjentagelse før det hele løser seg på magisk vis. En virkelig irriterende gåte jeg måtte forbi gikk ut på å flytte en ball gjennom en labyrint ved hjelp av to elektromagneter. Grunnet trege reaksjoner fra fysikkmotoren og små mellomrom mellom magnetene ble resultatet mange banneord og høyt frustrasjonsnivå.
Spillet er også overraskende kort og tar ikke mer enn et par timer å gjennomføre. Det er ikke nødvendigvis noe galt med spill som er korte, men jeg skulle ønske jeg fikk oppleve mer av den interessante verdenen Talawa Games har skapt i Unmechanical. Jeg sier derfor ikke nei takk til eventuelle tilleggspakker med flere gåter.
Konklusjon
Unmechanical er et spennende spill som dessverre er over litt for raskt. Selv om noe av spilletiden forlenges av de vanskeligste gåtene og et noe diffust hjelpesystem, vil det ikke ta mer enn to-tre timer å fullføre. Dette gjør likevel ikke noe da et lengre spill ville ha overskredet sin egen velkomst og blitt regelrett kjedelig.
Mange uavhengig utviklede spill går som regel i retning av retroaktig stil, men Talawa Games har valgt å gå motsatt vei og kjører på med en realistisk stil gjengitt av Unreal-motoren. Dette fungerer til spillets fordel og gjør det spennende å se hva som venter bak neste sving. Omgivelsene skaper i tillegg en god følelse av både uhygge og utforskningstrang. Ønsker du et par timer med hjernetrim i et spillmiljø der det mekaniske og organiske blir sidestilt på ulike måter er Unmechanical spillet for deg.
Les også: Nytt retroeventyr fra Wadjet Eye
Les også: Sommerens nettutgivelser
