Den tredje og siste betahelgen til Guild Wars 2 er nå over. Dette gjør meg både glad og trist på samme tid. Trist fordi jeg ikke får spilt spillet lenger, men samtidig glad fordi det heldigvis ikke er lenge til utgivelsesdatoen, 28. august.
Over disse tre helgene har jeg sett og opplevd mye i spillet. Den første helgen ble jeg imponert over hvor bra spillet var såpass lenge før utgivelse. Kampene fløt bra, og serverne var stabile. Det var lite som tydet på at dette var en tidlig beta, og førsteinntrykket var veldig positivt.
Den andre betahelgen spilte jeg en del spiller-mot-spiller, og lot meg imponere enda mer over hva utvikler ArenaNet holdt på å bygge. Mange elementer i spillet hadde blitt enda mer strømlinjeformet, spillet var bedre, og man kunne merke at de hadde gjort et godt stykke arbeid siden den første helgen.
Nå er altså den siste helgen unnagjort, og forventingene mine er skrudd i taket. Selv om dette var en betatest vil jeg påstå at Guild Wars 2 på de aller fleste nivå virker mer ferdig og lanseringsdyktig enn flere utgitte nettrollespill. Dette er et spill laget av et firma som elsker det de gjør, med en lidenskap og stolthet for produktet som skinner gjennom i alle deler av spillet.
Yrkesvalget
Guild Wars 2 byr totalt på fem ulike spillbare raser, men i de to foregående betahelgene har kun Norn, Human og Charr har vært tilgjengelige. Norn er er storvokst, nordisk vikinginspirert rase. Charr er en krigersk gjeng med likheter fra både ulv og kattedyr, og er også relativt storvokst. Human-rasen er egentlig ganske selvfølgelig, og trenger ingen videre introduksjon.
I denne tredje betahelgen fikk vi også stifte kjennskap til de to siste rasene. Den ene kalles Sylvari, og er en form for plantemennesker, med noen likheter til alver. Født av et magisk tre er Sylvari den yngste rasen i spillverdenen Tyria. Den siste, og kanskje mest spesielle rasen, kalles Asura. Dette er småvokste, gnomelignende skapninger med et veldig spesielt utseende, med en forkjærlighet for teknologi og maskineri.
Alle de ulike rasene starter i hvert sitt område, følger hver sin gren av historien, og de har alle sine egne hovedbyer. Det er ingen rase som er klart definert som gode eller onde i spillet – her er alle på samme side i kampen mot et felles mål.
Etter valget av rase kommer yrkesvalget. Her kan du velge mellom 8 ulike yrker, alle med særpreg og egen spillestil. Selv har jeg brukt mest tid på yrkene «ranger», «warrior» og «elementalist». De resterende heter «mesmer», «guardian», «necromancer», «thief» og «engineer». Alle har sine favoritter og sin egen preferanse, men basert på inntrykket jeg har i løpet av disse tre helgene, og av kommentarer fra andre spillere underveis, så virker alle yrkene å ha karret til seg sin egen plass i verdenen uten at noen er en klar favoritt.
Flere våpen, mer moro
ArenaNet ønsker å fjerne den vanlige oppdelingen av roller med en «tank», en skadegjører og en helbreder. Den hellige treenighet står for fall, og så langt ser det lovende ut.
I likhet med nyutgitte The Secret World er det våpnene du bærer som bestemmer hvilke angrep du har tilgjengelig. Velger du for eksempel å starte med en «ranger», er en øks våpenet du blir tildelt. I begynnelsen har man ett angrep å slå fra seg med, men etter hvert som fiender hugges ned låser du opp nye angrep. Ved å ha et våpen, skjold eller lignende i den ledige hånden får man muligheten til å benytte seg av ytterligere to angrep. Totalt har man da 5 ulike angrep, som byttes ut alt etter hvilke våpen du bruker.
Dette skaper en enorm allsidighet i hvordan yrkene føles. Min «ranger» startet med å gjøre skade på avstand, enten ved å kaste økser, eller med pil og bue. Senere fikk jeg tilgang til både tohåndssverd, samt en kombinasjon mellom et sverd og et kamphorn. Dette gjorde at jeg var dødelig kun i nærkamp. I andre nettrollespill er ofte figurens spillemåte gitt fra starten av, basert på hvilken rase eller hvilket yrke man velger. En kriger er for eksempel best i nærkamp, mens en magiker kaster formler fra avstanden. I Guild Wars 2 avhenger alt derimot av våpen og hvilke preferanser man har. Til syvende og sist likte jeg selv best en kombinasjon av bue og tohåndssverd på «ranger»-en min.
Denne måten å løse yrker og klasser på gjør spillet veldig dynamisk, og er man lei av et våpen eller én måte å spille på, kan man enkelt endre det ved å finne seg et annet våpen.
En levende verden
ArenaNet har satt seg som mål å gjøre spillet sosialt. De har sett seg lei på andre nettrollespill, der man er redd for at medspillere skal luske rundt og «stjele» en av fiendene eller gjenstandene du har ventet tålmodig på. De ønsker å skape et massivt nettrollespill der samarbeid og samhold oppfordres og premieres. Det skal ikke være slik at man tenker på seg selv før alle andre, men man skal heller sette pris på at alle jobber mot et felles mål.
I Guild Wars 2 får du den samme belønningen og den samme mengden med erfaringspoeng, uavhengig om du gjør noe mutters alene, eller sammen med 20 andre mennesker. Den eneste store forskjellen er at det mest sannsynlig vil gå veldig mye fortere når det er andre spillere til stede.
Dette skjer takket være det smidige og særs elegante oppdragsystemet. Her trenger du ikke lenger lete etter en fastgrodd figur med et kjedelig oppdrag, som du skal utføre på et forhåndsbestemt sted, før du må tilbake til samme figur og levere inn oppdraget. Ved å bevege deg rundt i verden kommer du nemlig over det spillet kaller «events». Disse er dynamiske, og utfallet av et slikt handlingsmoment er med på å forme verdenen rundt deg.
Tenk deg at du løper fra ett sted til et annet med figuren din. På veien snubler du over en gård der bonden trenger hjelp til å mate kyrne, vanne blomstene, samt knerte en del plagsomme og store mark. Dette er en "hendelse", og alle som ønsker kan delta for å lette på bondens problemer. For min del matet jeg kua og trasket fornøyd videre. Da jeg spilte i helgen, og tenkte å prøve meg på litt bondehjelp igjen, fikk jeg derimot se hvor dynamisk Guild Wars 2s verden kan være
Da jeg stelte med gården denne gangen kom det en gjeng banditter og laget kvalm. De planla å brenne og plyndre, og det var opp til meg og alle de andre å stoppe de mange bandittbølgene som raste over oss. Etter lange og harde kamper der alle jobbet sammen fikk vi stagget plyndringen og jaget bandittene av gårde, noe som resulterte i at bonden ble glad som en lerke. Dette oppdraget fikk jeg ikke oppleve første gang jeg spilte, og dette dukket opp selv om jeg ikke gjorde en eneste ting annerledes. Dynamisk, levende og veldig nytenkende i denne sjangeren.
