Anmeldelse

Yesterday

Et spennende pek-og-klikk-eventyr som slutter alt for raskt.

Etter å ha ligget i dvale i fra 90-tallet og fram til 2004 har pek-og-klikk-spillene fått en meget fortjent gjenopplivning. Takket være Telltale Games, Cing, Level Five og Quantic Dream har sjangeren blitt brakt tilbake i den moderne tidsalder. Spanske Péndulo Studios fører arven videre i Yesterday, et pek-og-klikk-spill av den gamle skolen. Spillet har sterk og minneverdig historie, interessante gåter og spennende grafisk design.

Hukommelsestap og satanisme

John Yesterday er mannen uten minner. Etter et selvmordsforsøk i Paris kan han ikke huske verken oppvekst, familie eller livet før selvmordsforsøket. Sykehuset har vært hans hjem de siste syv månedene. Han har også fått et merkelig arr i håndflaten: et symbol tilhørende en satanistisk sekt. På oppfordring fra sin venn Henry White drar John tilbake til Paris for å komme til bunns i mysteriet rundt hukommelsestapet og arret i hånden. Det viser seg fort at Johns glemte minner er nøkkelen til å finne en beryktet seriemorder. Sakte, men sikkert får John hukommelsen tilbake. Forholdet mellom John, seriemorderen og den satanistiske sekten Order of the Flesh viser seg etter hvert å være svært tett.

Historien er moden og satser på fantasifull realisme. Til tross for mange overnaturlige elementer føles det hele rotfestet i virkeligheten. Mye virker inspirert av de to første Broken Sword-spillene ettersom historien dreier seg rundt eldgamle sekter, udødelighet og dødsritualer. Péndulo har likevel gjort handlingen til noe eget ved å knytte spansk historikk og kultur inn i narrativen. Jeg skulle dog likt å se noen virkelige historiske figurer dukke opp, og ikke bare oppdiktede navn fra en oppdikt sekt.

Alt fortelles gjennom samtaler mellom figurene, animerte mellomsekvenser og tilbakeblikk til Johns liv før hukommelsestapet. Selv om deler av handlingen er gravd opp fra langt nede i klisjébøtta var den fengende nok til at jeg ønsket å vite hva som ville skje videre. Historien tar mange interessante vendinger, og det er tydelig at Péndulo har lagt mye arbeid i utformingen av spillets plot. Jeg setter mindre pris på humoren i Yesterday. Forsøk på komikk i en såpass dyster historie føles uharmonisk, som om det ikke passer helt inn. Jeg gir kudos for godt forsøk, men gjennomførelsen får meg noen ganger til å vri meg i forlegenhet.

Enkle gåter, god flyt

Halvparten av spillets gang vies til dialog mellom figurene og redegjørelse av historien. Resten vies til å løse gåter. De gamle pek-og-klikk-spillene inneholdt ofte oppgaver som baserte seg på logikk hentet fra en annen planet. En pai var et effektivt våpen mot en yeti, og en kylling var en del av et trinsesystem. Dagens peke-spill er mye enklere, spesielt de som forsøker å rotfeste seg i virkeligheten.

I stedet for å finne løsningen på én stor gåte av gangen løser du nå mange små som en del av et spesifikt scenario. Når alle oppgavene på hotellrommet er ferdig flytter du deg videre til antikvariatet, for deretter å reise videre til sanatoriet. Dette skaper god flyt, men gir en følelse av for lite spilletid. I dette tilfellet er spillet for kort, for Yesterday tar omtrent fire timer å fullføre. Dette kan sikkert kortes ned betraktelig ved gjentatte gjennomspillinger. Selve historien er nemlig detaljert nok til at den kan oppleves flere ganger, men vær forberedt på et antiklimaks.

Gåtene blir vanskeligere etter hvert, men løsningene åpenbarer seg som regel etter et par minutter uansett. Du kan regne med at de fleste oppgavene har rotfeste i virkeligheten. En hengelås åpnes med nøkkel, avbitertang eller et brekkjern. Det du trenger for å løse oppgaven er heller aldri langt unna. Noen av gåtene kiler heldigvis de små grå mer enn andre, og spillet blir aldri for enkelt. Hvis du virkelig sliter finnes det et hjelpesystem som gradivs gir spesifikke hint rettet mot riktig løsning. Jeg liker hjelpesystemet, men jeg lente meg nok litt for ofte på hintene framfor egen hjernekraft.

Som en interaktiv tegnefilm

I tillegg til hintsystemet finnes det også en knapp for å vise hvilke objekter du kan manipulere i spillverdenen. Denne funksjonen er verdifull, for det er vanskelig å skille det du kan klikke på fra bakgrunnene. De ser ut som naturlige deler av områdene du beveger deg i. Rent estetisk er dette både stilig og sømløst, men rent spillmessig fører det til mye prøving og feiling.

Sammenligningene med Broken Sword-spillene vedvarer i spillets grafiske stil. Å spille Yesterday er som å klikke seg gjennom en europeisk tegnefilm. Alt er møysommelig tegnet, med stilfull bruk av skygger, farger og perspektiver. Variasjonen er også på topp. Her utforskes alt fra et hotellrom til et nepalesisk tempel. Områdene er velskapte og detaljrike, og det er tydelig at Péndulo Studios har gjort seg flid i utformingen av dem.

Den minimalistiske og subtile musikken setter en dyster stemning som passer godt til omgivelsene. Yesterday er et overraskende skummelt spill, spesielt når du utforsker en T-banestasjon i starten av spillet. Skriblerier på vegger, utstillingsdukker utkledd som mennesker og et flimrende lys skaper et velkomment ubehag som vedvarer i store deler av spillet.

Skremselen er subtil, noe jeg setter pris på. Mange av dagens spill forsøker å være skumle ved å kaste store monstre i fjeset, men glemmer å bygge en ordentlig stemning. Yesterday velger å gå motsatt vei, et grep jeg setter stor pris på. Det er like spennende å oppleve hvordan stemningen bygges som det er å se historien utfolde seg.

Konklusjon

Yesterday er et godt spill, men jeg føler at det mangler noe. Til tross for alle positive punkter er det lite som veier opp for en pinlig kort lengde på fire timer. Selv for et pek-og-klikk-spill er dette for lite.

Spillets hintsystem gjør ikke saken bedre. Raske og enkle gåter skaper kanskje god flyt, men når slutten kommer er det med et veldig antiklimaks. Slutten på reisen bestemmes ved ett enkelt valg, der spillet spør «hvordan vil du det skal slutte?». Jeg synes det er unødvendig å la spilleren bestemme slikt selv i et pek-og-klikk-spill. Jeg ser heller at spillets utviklere skaper én definitiv slutt, i stedet for å la meg velge en av tre.

Rent spillmekanisk fungerer Yesterday som det skal. Du peker og klikker i omgivelsene dine til historien får lov til å fortsette. I motsetning til mange andre spill i sjangeren tar løsningen på gåtene rot i virkeligheten, så du trenger ikke vri hjernen for mye grad for å finne riktig svar.

Områdene du skal utforske varierer fra et hotellrom i Paris til et tempel i Nepal. De er alle pent detaljert og møysommelig tegnet. Det er som å oppleve en interaktiv tegnefilm. For voksne. Om satanisme og seriemord. Péndulo Studios har skapt en historie som passer best for de eldre av oss. Derfor synes jeg det er rart at gåtene er såpass enkle. De kunne gjerne gjenspeilet tonen i spillet og gitt spilleren mulighet til virkelig å tøye sine små grå.

Den sterke historien og ikke minst den dystre stemningen gjør opp for de feil og mangler spillet måtte ha. Er du glad i pek-og-klikk-spill er dette et spill du bør spille, men vær forberedt på at det hele er over alt for fort.

Siste fra forsiden