BRNO (Gamer.no): Det er slettes ikke hvert år det kommer ut en ubestridt superoppfølger som umiddelbart sender bølger av forventninger, lettelse og ren glede gjennom spillere verden over. 2009 er et herlig spillår sånn sett, der det er duket for oppfølgere til noen av verdens aller største spillserier. Blant disse oppfølgerne finner man Mafia 2 – videreføringen av den forholdsvis perifere spillperlen som tok både spillere og kritikere med storm.
Etter å selv ha testet Mafia 2 er det klart at dette utvilsomt kommer til å bli en av årets absolutte kremtitler.
Storsatsning
Etter en busstur på drøyt tre timer gjennom den tsjekkiske landsbygda til 2K Czechs produksjonsstudio i Brno var det endelig på tide å hive seg over dette sårt etterlengtede spillet. Jeg fikk veldig tidlig inntrykk av at dette er noe utviklerne har jobbet ekstremt hardt med. Faktisk kunne seniorprodusent Jarek Kolar fortelle at hele 120 mennesker jobber fulltid med å ferdigstille dette spillet til sensommeren, og det er vel prov i seg selv på innsatsviljen og satsingen som ligger bak konkurrenten til titler som Grand Theft Auto IV og Saint's Row 2. I tillegg til dette har de ansatt et team på 100 mennesker som skal teste spillet i den avsluttende fasen.
Det er veldig tydelig at dette er en supersatsning fra 2K Games, og det gjør ikke forventningene noe mindre etter syv års ventetid. Dette er utviklerne svært bevisste på, og de kunne garantere at de samme elementene som gjorde Mafia: The City of Lost Heaven til en suksess har blitt videreført og foredlet, samtidig som mange nye har blitt tilført. Dette betyr også at det fortsatt er grundig historiefortelling og realisme som er hovedprioritet.
Ny setting
Til tross for at Mafia II offisielt sett er en oppfølger, er det radikalt annerledes fra originalen historiemessig. Handlingen foregår i Empire Bay – en oppdiktet by som låner elementer fra en mengde amerikanske byer – og hovedpersonen er ikke den samme. I stedet for taxisjåføren Tommy styrer du nå Vito Scaletta, en annengenerasjons siciliansk flyktning som har vendt tilbake fra andre verdenskrig. Dette betyr naturligvis også at dette spillet har gått videre fra 30-tallssettingen til midten av femtitallet via slutten av andre verdenskrig og utover.
Nevnte Empire Bay er en svært spennende og omfattende by, og inneholder hele tyve markant forskjellige distrikter man kan reise mellom. Totalt er byen over dobbelt så stor som Lost Heaven fra det første Mafia-spillet, men utviklerne kunne likevel garantere at den er fullstendig blottet for lastetider og nevneverdige stopp i spillet. Dette er resultatet av en svært lang optimaliseringsprosess, som var svært viktig for spillflyten og innlevelsen utviklerne ville tilby spillerne, og en av mange små, men viktige detaljer.
– Alle våre titler har satt realisme, historiefortelling og atmosfære i høysetet, og Mafia 2 er intet unntak. Dette spillet er ikke et sandkassespill for frihetens skyld, men for å hjelpe oss med å oppnå målsettingene våre når det kommer til autentisitet. At man kan rive seg løs og gjøre som man vil er en bonus snarere enn essensen i spillet vårt. Vi sikter ikke etter å lage et nytt Grand Theft Auto, men et selvstendig og historiedrevet spill med sandkasseelementer, forteller seniorprodusent Jarek Kolar til Gamer.no.
Spennende lydmiljø
Som i forgjengeren satses det også her svært tungt på et godt lydbilde. To interne komponister har blitt satt til jobben med å utforme halvparten av musikken i spillet og resten er lisensiert musikk fra den relevante tidsperioden. Mafia 2 inneholder mer lisensiert musikk enn noen andre spill utgitt av 2K Games, og det er et viktg poeng for å kunne forstå hvor tungt det satses på å oppnå den genuine femtitallsatmosfæren.
Lydeffektene vi fikk oppleve var svært gode, og alt fra punkteringer til totalrenovering av barinteriør med Tommy Gun høres veldig troverdig ut. En morsom finesse er hvordan de har latt musikken i omgivelsene brukes som et viktig hjelpemiddel for å skildre stemningen. Radioen spiller musikk som kler årstidene og tidsperioden, så dysterheten i etterkrigstiden fyller radioen med sorgtung musikk samtidig som optimismen på midten av femtitallet tvinger frem lystige toner.
Som seg hør og bør i et spill satt i mafiatiden er det også satt fokus på stemmeskuespill her, og det vi ble vist av mellomsekvenser og oppdrag viste herlige og naturlige samtaler mellom figurer som kledde stemmene sine godt. 2K Czech gjorde et poeng ut av at alle dialogene ble spilt inn i sanntid med alle skuespillerne i studio samtidig, noe som visstnok er nøkkelen til sømløs og troverdig samtaleflyt.
