På midten av 1990-tallet etablerte isometriske actionrollespill et av de virkelig store konseptene på spillkartet. Diablo, Dungeon Siege og Titan Quest var spill selv de tøffeste guttene bakerst i skolebussen kunne prate om, uten å gjøre skam på skinnjakka. Av en eller annen grunn forsvant denne typen spill i stor grad utover på 2000-tallet, og de få som kom var godt under standarden man var vant til. World of Warcrafts inntog og enorme suksess gjorde nok sitt. Det var liksom ikke nok med tankeløs nedslakting av utallige horder datastyrte fiender i enerom eller med en håndfull venner lenger. Nå skulle alle lage og spille massive onlinespill.
De siste årene har diverse onlinetjenester som Steam og Xbox Live åpnet for mindre og uavhengige utviklere som har blåst liv i de nesten utdødde sjangerne igjen. Våre naboer i nordre Sverige, Arrow Head Studios, prøver seg med Magicka – et actionrollespill løst basert på norrøn mytologi med bøttevis av humor og et ganske annerledes kampsystem.
Klasseløst samfunn
Det er en del elementer i Magicka som skiller det fra det gjengse actionrollespillet. For det første er det ingen klasser. Spilleren starter med en magiker hvor det eneste man kan velge og tilpasse er antrekket. Man har noen klesdrakter å velge mellom og man kan velge en del fargekombinasjoner innenfor disse, men i praksis har klesstil intet å si for spillopplevelsen.
Det er heller ikke noe nivåsystem her. Verken figuren, trylleformularene eller evnene øker i nivå. Du har faktisk ikke noe evnesystem eller egenskaper i det hele tatt. Ingen «Strength», «Dexterity» eller «Intelligence», ingen «Melee-», «Armor-», eller «Sneak»-evner, og heller ingen premiering i form av erfaringspoeng. Inventar-skjermen er også skrelt ned til et minimum, kun bestående av en stav og et håndvåpen. Dette håndvåpenet kan være klassiske våpen som sverd og hammer, men man kan også finne den mer eksotiske sorten som pistoler og maskingevær. Magicka er altså basert på ren taktisk og strategisk magibruk, og det blir i svært liten grad lagt vekt på figurutvikling og utstyrssanking.
En verden full av farer
Magicka er et ganske vanlig actionrollespill av den gamle sorten når det gjelder oppgaveløsing. En lineær verden med et hovedoppdrag, flust av mindre sideoppdrag, og horder av fiender som forsøker å hindre deg i å fullføre disse. De klassiske spesialenhetene og sjefene er selvsagt også på plass.
Forhistorien er ganske enkel. Verden heter Midgard, hvor magikeren Grimnír, en av magikerne i «The Order of Magick», for mange år siden ønsket å samle all magi for å sikre verdensfred. Hans kolleger i magikerordnen så dog på Grimnír som en trussel med så mye krefter i fingertuppene, og fengslet ham for sikkerhets skyld til evig tid ved verden ende. Alt er fryd og gammen bortsett fra den økende mengden udyr som plager beboerne i Midgard, og den slemme Khan som er i ferd med å samle alle orker og andre utysker for å gå til angrep på sivilisasjonen . Det er naturlig nok din jobb å befri Midgard fra sine plager.
Spilleren starter i magikerordnens bygning hvor man får beskjed av en mann som kaller seg Vlad om å komme seg til byen Hávindr der kongen trenger din hjelp. Vlad følger deg for øvrig gjennom spillet, og dukker strategisk opp underveis for å gi deg hjelp og veiledning. Til tross for at han er en tynn og blek kar med ravnsvart hår og østeuropeisk aksent, fremhever han konstant at han ikke er en vampyr.
Norrøn nerdehumor
Allerede fra starten er det tydelig at humor er en viktig del av spillet. All dialog føres på et konstruert språk som er en blanding av engelsk og svensk, ispedd uforståelige tulleord. Det flyter også av referanser til andre spill, filmer og såkalte «memes» mange kjenner fra nettsider med brukerstyrt innhold. Det lånes skamløst fra Ringenes Herre, Monty Python og Indiana Jones, og prestasjonene man låser opp er ofte av den humoristiske sorten. Hvor mange andre spill har opplåsbare prestasjoner som å dø mens man har på seg gul drakt, for eksempel?
Stemningen i spillet er god, og stort sett av den hyggelige sorten. Fargerik grafikk med et nærmest naivt tilsnitt, stemningsfull middelaldermusikk gjør det lett å trives der man vandrer mellom små landsbyer fylt av enkle bondefolk.
Fiender er det mange av, alt fra gobliner og troll, til mørke sjeler og elementmonstre. Blant sjefene er det også mye inspirasjon fra norrøn mytologi. Man møter både Ygg, Jotunn og dragen Fafnir, som burde være kjent for de som fortsatt har grunnskolepensum intakt. Sjefer med mindre lokal tilknytning er det også, som en stor Beholder (altså øyemonsteret fra Dungeons & Dragons spillene, ikke noe fra Tupperware-hylla) og selveste Døden.
Enkelt, men avansert kampsystem
Kampsystemet er det som viker mest fra hva de fleste er vant med i sjangeren. Det finnes åtte grunnelementer for magi, og man får tilgang til alle fra starten av. Disse er vann, ild, lyn, jord, kulde, skjold, mystikk, og liv. Hvert element er knyttet til en knapp på tastaturet, og essensen i kampsystemet er kombinasjonen av disse. Trykker man eksempelvis på knappen for ild og så på høyre museknapp, knappen for å bruke formler, vil krabaten på skjermen sende ut en kort bred stråle, omtrent som det gamle trikset med lighter og hårspray. Men dersom man kombinerer ild med mystikk, vil angrepet bli en smal konsentrert stråle som gjør mer skade, har vesentlig lengre rekkevidde, og er lettere å kontrollere.
Kombinasjonsmulighetene er nærmest uendelige. Alt fra de enkle og logiske kombinasjonene som at ild og vann gir damp, til de lange kjedene av seks-syv elementer som til slutt fremkaller meteorregn om man stokker fingrene riktig. Oppskriftene på slike kombinasjoner kan man finne i bøker som ligger på mer eller mindre tilgjengelige skjulesteder rundt omkring i Midgard.
Men kombinasjonen av elementer byr på noen skjær i sjøen. Skulle man være våt etter å ha vasset over en elv for så å prøve å kaste en trylleformel basert på lyn, vil man få en god smell som når man tafser uvettig i sikringsskapet.
Om man skulle spille sammen med noen, noe man kan gjøre med opptil tre andre, vil man kunne kombinere formler for økt effekt. Enten kan man slå sammen to like stråler for å øke kraften, eller man kan utnytte motpoler. Om en spiller skyter ut vann mens en annen skyter lyn, vil det bli en eksplosjon i punktet disse to strålene krysses som gjør stor skade. Slike triks må dog brukes med omhu – de gjør like vondt for deg om det er ditt fjes effekten går utover, som for fienden om det er han som får kjenne kjemiens vrede. «Ei sa peittää» som det står på varmeovner rundt i det ganske land er en god leveregel, men forbered deg på både å drepe og bli drept av dine allierte i løpet av spillets gang. Her er det ikke noe som heter «friendly fire».
Konklusjon
Magicka er et friskt pust som bryter med mange av de vanlige reglene innen rollespillsjangeren. Utviklerens valg om å gå bort fra den sedvanlige figurbyggingen og utstyrssankingen er både en styrke og en svakhet. På den ene siden er det lett for ferske og rutinerte spillere å møtes i flerspillermodusen på nærmest like premisser, da figurene i bunn og grunn er like. På den annen side er gleden ved å spille igjennom på nytt en del begrenset da opplevelsen blir svært lik, og man ikke har den fremgangen og utviklingen av figuren man ofte har i slike spill.
Spillet er svært godt utført i sin form, og gir seg ikke ut for å være noe annet enn hva det er. Kampsystemet er veldig gjennomført, og er av typen «enkelt å lære og vanskelig å mestre». Den fantastiske humoren og alle referansene til diverse populærkultur driver den relativt tynne og klisjéfylte historien fremover gjennom det stemningsfulle Midgard. Enkelte småfeil i nivådesignet er det; det er flere steder jeg var overbevist om at jeg kunne gå, men ble stoppet av usynlige vegger mellom trær og lignende, men ikke mer enn man kan leve med.
I det store og det hele lykkes Arrow Head Studios godt i sitt forsøk på nyskapning innen en gammel traver av en sjanger. Magicka har et enkelt og puristisk fokus på kampsystemet, og lever godt med det. En del av humoren går kanskje de yngste spillerne hus forbi, men samtidig gjør spillets enkle oppbygging og smale fokus at Magicka er tilgjengelig for de fleste.
