For en liten stund siden tok jeg en titt på Casebook Episode 1: Kidnapped, den første episoden i en ny serie kriminaleventyr hvor utviklerne har brukt en spennende teknikk kalt areograph for å skape «tredimensjonale» gjengivelser av fotograferte omgivelser. Her måtte du utforske en rekke åsteder for å finne bevismateriale og spor, som du så måtte manipulere gjennom en serie minispill. I tillegg måtte du være med på avhør av vitner og mistenkte. Disse sekvensene ble presentert ved hjelp av ekte video med ekte skuespillere, noe som fungerte overraskende godt.
Kidnapped representerte en lovende start på serien, takket være et spennende mysterium og et interessant konsept. Spillet hadde imidlertid også en rekke mangler. Det å lete etter spor ble etter hvert litt ensformig, og det var ikke alltid like lett å vite hva man egentlig var på jakt etter. Dessuten var minispillene, med ett eneste unntak, alt for enkle og lette til at de bød på særlig mye underholdning. Nå er episode to i salg, og spørsmålet er om utviklerne har klart å utvikle konseptet sitt videre, eller om de leverer mer av det samme.
Nytt forsøk
Den andre episoden har fått navnet The Watcher, og det hele starter med et mistenkelig dødsfall. En ung mann blir funnet død utenfor et leilighetskompleks, og det ser ut til at han har falt – enten fra leiligheten sin eller fra taket. Nå lurer man på om det var en ulykke, et selvmord eller noe enda mer alvorlig. En gjennomsøking av mannens leilighet resulterer i flere spørsmål enn svar – det viser seg nemlig at han i hemmelighet har filmet naboene sine, og disse er en mildt sagt merkelig gjeng. Dessuten finner man videodagbøker hvor han hevder at noe eller noen sniker seg inn i leiligheten hans. Er han fullstendig sinnsforvirret, eller har han virkelig ubudne gjester?
I starten virker historien i The Watcher litt rotete, men den kommer seg raskt, og blir faktisk veldig spennende etter hvert. Utviklerne har lykkes godt i å skape et ekte kriminalmysterium der du stadig overraskes, og der du hele tiden fristes videre. Mens historien i det første spillet var litt forutsigbar og til dels klisjéaktig, føles denne historien langt friskere. Skuespillerne gjør også generelt en veldig god jobb, og skaper sterke følelser for de viktigste personene i spillet.
Det er historien og måten denne presenteres på som er spillets absolutt sterkeste kort. Spillet minner dermed litt om Funcoms Drømmefall, som leverte en fabelaktig historie akkompagnert av et langt fra like fabelaktig gameplay. Uheldigvis er nemlig selve gameplayet i The Watcher rimelig tamt.
Politimann med magisk kamera
På samme måten som i originalspillet beveger du deg rundt i relativt små områder, hvor du ved hjelp av kameraet ditt jakter på ulike spor for å komme videre. Ser du noe som virker interessant, tar du et bilde av det, og så kan du dra til det mobile kontoret for å få det analysert. Etter hvert hjelper disse sporene deg å pusle sammen et bilde av hva som har skjedd, og når du har funnet nok spor ledes du til et nytt åsted som må utforskes.
Det er dette som danner spillets ryggrad, og det kan være tilfredsstillende og moro å studere miljøene på jakt etter noe interessant. Man føler seg faktisk som en etterforsker der man roter rundt, og når man finner noe som viser seg å føre til et lite gjennombrudd er det unektelig artig. Men denne delen av spillet har også noen problemer.
Det største av disse er at mange av sporene er virkelig vanskelig å finne. Dette kan noen ganger være fordi grafikken er litt tåkete (og det dermed er vanskelig å se forskjellen på, for eksempel, en kaffeflekk og et minnekort), men er også fordi noen er skjult på steder som er vrient å få øye på. Det finnes også flere eksempler på at du må være i en spesiell posisjon for at kameraet skal registrere at du titter på et spor som kan fotograferes, noe som kan resultere i at du tror du har undersøkt et område nøye nok, mens du egentlig har oversett noe vitalt.
Samtidig er det umulig å sette seg fast, for hvis du trykker I-knappen vil intuisjonen din ta over, og kameraet automatisk peke i retning av et spor som vil hjelpe deg videre. Dette er en hendig funksjon, så lenge den ikke misbrukes alt for mye. Det er kanskje verd å sette et lite spørsmålstegn med at du uten begrensninger får bruke det som i praksis er en knapp som lar spillet spille seg selv, men jeg skjønner at utviklerne ikke ønsker å frustrere massemarkedet, som utvilsomt er en stor del av spillets målgruppe.
Minispill uten utfordringer
Spor analyseres som nevnt gjennom ulike CSI-aktige minispill. Skal du for eksempel analysere litt mugg, må du titte på det i mikroskop og forsøke å finne en spesiell mikroorganisme som kan gjenkjennes. Skal du sjekke et fingeravtrykk må du lete etter og peke ut unike elementer. Og skal du analysere en blodprøve må du, vel, putte den i en sentrifuge og svirre den rundt litt.
The Watcher har fått flere nye minispill, noe som gjør at spillet blir litt mer variert enn sin forgjenger. Men minispillene er fortsatt usedvanlig enkle, og ikke spesielt underholdende i lengden. De gir deg en viss følelse av å leke etterforsker, og det er artig å for eksempel restaurere en ødelagt videosekvens eller gjenskape offerets fall ved hjelp av et simpelt fysikkspill. Men du blir aldri utfordret, og når du spilt et av minispillene én gang, har du opplevd alt det har å by på. Dessverre gjentas de fleste minispillene alt for mange ganger.
Det jeg savner mest er rett og slett mer unike minispill, som også kan være litt utfordrende. Det er ikke tilfredsstillende å gjøre samme oppgaver om og om igjen, når disse i tillegg ikke inneholder noen vanskelige elementer som gjør at jeg har noen som helst grunn til å være stolt av det jeg oppnår. Flesteparten av disse minispillene er såpass enkle at det nesten føles galt å kalle dem «spill».
Konklusjon
Casebook Episode 2: The Watcher leverer en bedre og mer spennende historie enn forgjengeren sin, og har også litt større variasjon i forhold til minispill. Samtidig føles ikke konseptet like friskt denne gangen, og utviklerne har heller ikke klart å gjøre selve spillingen mer utfordrende og interessant. The Watcher klarer absolutt å underholde, men det er i hovedsak på grunn av den gode historien og måten denne presenteres på.
Jeg ser fortsatt at denne serien har et stort potensial. Men utviklerne er helt nødt til å begynne å fokusere mer på å gjøre de individuelle oppgavene du får mer utfordrende, unike og interessante. Det vi får her er en god og underholdende detektime kombinert med et uinteressant spill. Resultatet er en totalopplevelse som fungerer greit, men som kunne vært veldig mye bedre.
Merk: Selv om jeg ikke skal la prisen påvirke karakteren, står den absolutt i stil til det du får – direkte fra utviklerne koster spillet kun femten dollar, altså cirka en hundrelapp.
