KÖLN (Gamer.no): Activision er smertelig klar over at noe må gjøres med Tony Hawk-serien om man skal tukte sin EA-rival, Skate. Svaret kan være en egen skateboard-kontroll, en duppetitt vi fikk testet under årets Gamescom i Tyskland. Selv om den virket solid, er det ikke til å komme bort i fra at det som skjer på skjermen også må være av høy kvalitet hvis Tony Hawk: Ride skal bli en suksess. Vi har satt spillet under lupen.
Godt håndtverk
Det første vi fikk se var selvsagt selve brettet. Størrelsen er det ingenting å si på, og det føles kompakt og passe tungt når man holder det mellom armene. Det er ondulert under, med et flatt parti som gjør at det står stødig på bakken. Brettet har samme teknologi som Wiimoten når det gjelder å plukke opp dine bevegelser, og har fire sensorer, en på hver side og foran og bak, som blant annet registrerer når du «gir gass» med foten.
Grunnbevegelsene er nettopp dette med å svinge foten forbi på siden av brettet, og å løfte snuten for å hoppe. Derifra og ut kommer det an på vanskelighetsgraden hva du kan få til med brettet. Vi fikk bare spilt den letteste, men det finnes også en middels og «hardcore» vanskelighetsgrad. På sistnevnte loves en totalt autentisk skateopplevelse, så realistisk at rutinerte skatere øyeblikkelig vil føle seg hjemme. Dette beskrives som ekspertvanskelighetsgraden i Guitar Hero.
Pass bare på å hold deg unna følsom parkett med brettet, risikoen for riper er absolutt til stede. Dessuten kan det være en idé å ha en viss avstand til TV og andre objekter, stol ikke for mye på din egen balanse – her er det nemlig en risiko for fall, selv om du står stille og grepet er godt.
I Tony Hawk: Ride kan du følge en historiemodus som tar deg med på en rundtur til blant annet Tokyo, Barcelona, Chicago og California. Videre kan du kjøre fritt rundt på diverse kart, eller kjøre løp der tiden du bruker er alt som betyr noe. Du kan også konkurrere over nett, eller hygge deg med en lokal party-modus. Her kan åtte spillere bytte på å gjøre de beste triksene.
– Vi har forsøkt å dele oppdragene i enspillerdelen opp i mindre biter, slik at du ikke blir helt utslitt på brettet, sier Activisions Graham Hagmaier til Gamer.no.
Det kan være lurt, for det tar på å stå og svirre på et brett over lengre tid, i hvert fall om skating ikke er noe du vanligvis gjør. Det er mange små muskler som må i aksjon for å få til triksene i dette spillet.
Øvelse gjør mester
Det er også en treningsmodus i spillet, samt en seksjon der du kan lage din egen drømmeskater (les: deg selv). Hvis dette er for strevsomt for deg kan du alltids ta kontroll over en av 15 profesjonelle skatere i spillet, med selvskrevne Tony Hawk som den største profilen.
Vi forsøkte oss på den letteste vanskelighetsgraden, her trenger du bare å konsentrere deg om triksene. Brettet følger nemlig en gul linje i spillet uansett hva du gjør, selv om du kan ta enkelte veivalg med jevne mellomrom. Modusen vi fikk prøve var «race», og der er det naturligvis bare fart som gjelder.
Her må du finne de beste rutene, i høyden, ved å beregne dine hopp til perfeksjon. Du kan også plukke opp bonussekunder (og tidsstraff) ved å hoppe i ulike høyder. En enkelt modus, men det føltes faktisk ganske så unikt å stå der på brettet og sprette rundt. Jeg fikk også til noen rails og nosegrinds, så jeg forlot brettet med et aldri så lite smil om munnen.
Selv om det trolig er de øverste vanskelighetsgradene som er de som gir mest igjen for investert tid, er det lett å se potensialet til Ride også når du spiller på det letteste. Brettet er responsivt, og siden spillet er klinisk fritt for hakking og forsinkelser blir du raskt sugd opp i spillopplevelsen. Læringspotensialet er da også stort, så dette kan så absolutt gi mange timer glimrende underholdning.
– Etter hvert blir du mer selvsikker på hva du driver med også, da vil evnene dine utvikle seg dramatisk i riktig retning, forteller Hagmaier.
Enkel grafikk
Prisen for nærmest perfekt flyt er visuelt lite slående miljøer. På Xbox 360 minnet Ride aller mest om et pent Wii-spill, noe som er uvant for en som blant annet har spilt mye Skate. Nå tror jeg imidlertid ikke at grafikken blir spesielt viktig i denne tittelen, det blir på en måte som å sutre over at bandene i Guitar Hero ikke ser mer fotorealistiske ut.
Her er nemlig brettkontrollen et veldig naturlig midtpunkt, et midtpunkt du ikke klarere deg uten. Du har nemlig ikke noe valg.
– Ja, du må nok ha brettet for å spille. Hvis ikke blir det jo omtrent som Guitar Hero uten gitaren, og det fungerer dårlig, sier Hagmaier.
Konklusjon
Det er mulig Activision har funnet gull med sin brettkontroll til Tony Hawk: Ride. Den lille testen vi fikk var utvilsomt fornøyelig og ga oss lyst til å se mer av spillet. Her loves vi nemlig mye variert innhold, både i enspillerdelen og i flerspiller lokalt og over nett. Det visuelle inntrykket er kanskje ikke det beste, men akkurat det stiller i andre rekke når gameplayet er såpass lovende. Så spørs det hva prisen blir her til lands, da. Med brett og det hele blir det neppe billig å skate med Tony Hawk denne vinteren.
Tony Hawk: Ride kommer til PlayStation 3, Xbox 360 (testet) og Wii 20. november. Vår anmeldelse leser du når slippdatoen nærmer seg.
