LOS ANGELES (Gamer.no): Den første dagen av årets Blizzcon-messe åpnet med brask og bram, og dag nummer to sparket ikke mindre fra seg. Til tross for at jeg ikke klarte å sove så lenge som følge av at kroppen er innstilt på europeisk tid, hadde jeg likevel en flott åpning på andre messedag.
Når man er i USA er fjernsynet en av de største kulturarenaene, og det er derfor ingen problem å kaste bort noen tidlige morgentimer med fjernkontrollen før messeområdet åpner. Ingenting er som en direktesendt biljakt med påfølgende kollisjon og forfølgelse til fots, der man ligger slumrende på sengekanten. Det er flott å se at USA fremdeles er USA og California fremdeles er California.
To verdener møtes
Om ikke dette var nok, var tilfeldigvis Miss California 2009-delegasjonen lagt til samme hotell som både presse og en stor andel Blizzard-fans bodde på. Det var nok mange forskjellige liv som kolliderte når ivrige og svært overvektige Blizzard-fanatikere møtte vakre kvinner hvis liv dreier om sminke og kaloritelling rundt hotellets mange frokostbord.
Messeområdet skulle åpne til noe beskjedne klokken ti på morgenen, og etter at et enormt sikkerhetsoppbud bestående av både politi og private betjenter som skulle ønsket at de jobbet i Blackwater hadde gjort jobben sin, var alt lagt til rette for en dag med mye spilling samt intervjuer av sentrale personer i produksjonen av Blizzards spill.
Når man som presse står og ser på de enorme folkemassene som venter på å komme inn på messeområdet, er det vanskelig ikke å la tankene dras mot religiøs fanatisme. Flere av de som deltar på messen har kledd seg ut som figurer fra spillene, og de oppfører seg helt frenetiske når dørene skal til å åpne.
De første som sto i køen for å komme inn i hallen hadde stått der siden klokken to natten før – i hele åtte timer! Alt dette bare for å komme først frem til Starcraft-området og slippe å stå 45 minutter i kø for å få spille i 15 minutter.
Det er ingen som har like dedikerte fans som Blizzard, og de milelange køene til butikkene som selger alt fra World of Warcraft-dukker til StarCraft II-skuldervesker tyder på at de er villige til å bruke mange penger på det også.
Dedikerte fans
Blizzards ansatte er veldig takknemmelig for all støtten de får, og de er også veldig flinke til å lytte til hva spillerne deres mener. De er også fullt klar over hvilken posisjon de har i fansens verden. Dette gjorde Samwise Didier ettertrykkelig klart da jeg sto i rulletrappen sammen med ham på vei til presseområdet like før messen åpnet.
Midt i trappen tar Samwise et skikkelig magedrag og roper «For the Horde!» alt han makter ned i folkemengden. 2000 mennesker brøler resolutt fra det enorme inngangspartiet til Anaheim Convention Center akkurat som om de var programmert til å gjøre det. Det rungende «Ja»-brølet fra de som spiller Horden i World of Warcraft akkompagnert av sterk buing fra alliansespillerne var så altoppslukende at sikkerhetsvakter skvatt kraftig til, og i et lokale hvor man før kunne høre et svakt sus fra aircondition-anlegget, klarer man plutselig ikke å høre sin egen stemme.
Dagen fortsatte med et bredt spekter av forskjellige aktiviteter. På en av scenene spiltes det sluttspill i Warcraft 3-, StarCraft-, og World of Warcraft Arena-turneringene, mens det på en annen var kåring av vinnere av danse- og musikkonkurranse. Denne mannens kvinnelige dvergedans vant førstnevnte konkurranse, mens andreplassen «Dont make me get my main» fra musikkonkurransen er morsom så vel som godt laget.
StarCraft II imponerer
En 12 timer lang dag i Blizzards ekvivalent til den svært nærliggende Disneyland-fornøyelsesparken ble avsluttet av en forrykende konsert av The Artists Formerly Known As Level 80 Elite Tauren Chieftains og ingen ringere enn Ozzy Osbourne, og sendte smørblide fans ut i den lumre Californialuften med en klump i halsen, ettersom de nå måtte returnere til den virkelige verden igjen.
Jeg er personlig ikke så stor fan at jeg bruker på hundrevis av dollar på utstyr eller betrakter Blizzcon som den fornøyelsesparken det egentlig er. Jeg har benyttet tiden godt og spilt min andel av både Diablo III, World of Warcraft: Cataclysm og StarCraft II, og til tross for at det er små skuffelser her og der, kan man bare konstatere at Blizzard fortsetter å levere gode spillopplevelser. StarCraft II var tittelen som imponerte meg mest denne gangen, og mine inntrykk av alle spillene kan naturligvis oppleves i kommende artikler her på Gamer.no.
Fremdeles trøtt setter jeg nå kursen hjemover, og jeg gleder meg til å komme meg på flyet og sove litt, for akkurat i dette øyeblikk kommer det som ser ut som en indisk brudgom ridende utenfor hotellet på en hvit, stor hest. Rundt hele hotellinngangen stimler det av hoiende mennesker i indiske nasjonaldrakter, og hele opplegget sier meg at jeg trenger søvn.
