LONDON (Gamer.no): Få spillfigurer fra de siste ti årene har vært like ikoniske og definerende for førstepersons skytespill-sjangeren som Master Chief – den staute helten fra de tre første Halo-spillene. Da Bungie Studios etter Halo 3 annonserte at det i beste fall ble en lang pause for det kjente ikonet, førte det naturligvis til blandede følelser blant spillere med et forhold til serien. I senere tid har Microsoft ymtet frempå om at vi kanskje får se Master Chief igjen om ikke altfor lenge. Mens vi venter kan vi more oss med andre spennende prosjekter fra samme univers.
Halo-universet levde videre med strategispillet Halo Wars i vinter, og nå er det snart duket for et nytt skytespill i noenlunde samme stil som de tre første spillene i serien. Med Halo 3: ODST får vi servert det omfattende og svært populære universet fra et helt nytt perspektiv, og selv om det bare er en utvidelse til Halo 3 ser det ut til å kunne by på mye moro.
Nytt perspektiv
– Halo 3: ODST er kort fortalt en selvstendig utvidelsespakke til Halo 3 som byr på en helt ny enspillerdel fra perspektivet til en ODST (Orbital Drop Shock Trooper), en ny hovedperson, og en flunkende ny flerspillerdel som skal tilby nye og gamle tilhengere av spillserien en annerledes opplevelse. Det viktigste er egentlig å få sagt at dette spillet tilbyr spilleren et mer menneskelig perspektiv på Halo-universet og at det distanserer seg fra den superheltlignende opplevelsen det var å spille Master Chief. I stedet byr vi nå på et nytt figurgalleri som mannen i gata har lettere for å identifisere med, og en mer sårbar hovedperson, forteller flerspillerdesigner Lars Bakken i Bungie Studios til Gamer.no.
Det hele startet med en demonstrasjon av den nye enspillerdelen som igjen startet med en introduksjonsvideo, og allerede her ble det åpenbart at dette er et helt annerledes spill enn Halo 3. Videoen viste en uformell samtale blant medlemmer av denne ODST-gruppen i et romskip før de skytes ned mot jordoverflaten i hver sin romkapsel. Her var det en uhøytidelig stemning som minner mer om den overfladiske machopraten man har hørt i spill som Gears of War fremfor den nærmest gudedyrkende måten mellomsekvensene i de tidligere spillene i serien har sentrert rundt Master Chief. Dette var ærlig talt veldig befriende, og det gjorde heller ingenting at grafikken er klasket opp et par hakk og at leppesynkroniseringen er svært imponerende.
Den nevnte utskytningen går skeis, romkapselen din styrter i jordskorpa og du våkner etter noen timer med alvorlig hukommelsestap. Alene. Nesten, i alle fall. Man oppretter kjapt kontakt med en sentraldatamaskin kalt «The Superintendent» som blant annet styrer lysene og kartsystemet i den digre og dystre byen man befinner seg i - New Mombasa, en diger metropol hvor store deler av spillets handling utspiller seg. Herfra og ut må man ta seg frem i den overraskende åpne byen og finne ut hvor resten av lagkameratene har tatt veien. En av måtene man gjør dette på er å følge interessepunkter «The Superintendent» fører ned på kartet. På disse punktene finner du ulike ledetråder som lar deg hoppe frem og tilbake i tid og spille som de ulike lagkompisene dine. Det er også på denne måten mye av historien blir fortalt.
Ny opplevelse
Som Bakken snakket litt om innledningsvis er det et mer menneskelig perspektiv man blir satt inn i i dette spillet, og dette merkes veldig godt i alle ledd. Det er noe helt annet å styre The Rookie enn hva det var å styre Master Chief, og det at man nå styrer et menneske fremfor en biologisk modifisert supersoldat betyr at man er langt mer sårbar, ikke hopper like høyt og kort sagt opptrer mer som en ordinær soldat. I tillegg har man en liten bunke spennende, nye funksjoner som også bidrar til at Halo 3: ODST rett og slett er en helt annerledes opplevelse enn Halo 3.
Den mest merkverdige forandringen er sannsynligvis at man ikke lenger har et selvlegende skjold oppå den ordinære helsen. I stedet har man nå én enkel utholdenhetslinje som kun kan fylles opp igjen gjennom førstehjelpsskrin man plukker opp. Litt som i gamle dager, med andre ord. Vi fikk ikke anledning til å oppleve hvordan dette påvirker tempoet og dynamikken i spillet over tid, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg merket en umiddelbar skepsis til denne noe umoderne avgjørelsen.
– Dere har valgt å ta en alternativ vei i forhold til resten av serien og mange moderne førstepersons skytespill og gått bort ifra regenererende helse til fordel for den gamle klassikeren med helse man plukker opp fra bakken. Hvorfor det? Er ikke dette et noe gammeldags og lite progressivt valg?
– Det er et interessant spørsmål, og jeg forstår godt skepsisen din. Halo: Combat Evolved var vel blant de første skytespillene som introduserte regenererende helse, definitivt blant de aller første store skytespillene i alle fall, og mange lurer nok på hvorfor vi har valgt å gjøre det slik vi har. Den største grunnen er at vi føler at det hele blir mer taktisk når man vet at om det ikke går som tenkt så har man ingen mulighet til å fylle på helse før man når et visst punkt. Den nye figuren er ment å være langt mer sårbar enn Master Chief, og vi føler også at denne måten å håndtere helse på gir deg følelsen av å styre et menneske som ikke bare kan stille seg bak en stein og starte på nytt igjen etter å ha blitt skutt, forklarer Bakken.
En annen ny ting er et visir som fargekoder fiender, venner og interessepunkter. Med et enkelt knappetrykk får de mange eklingene en rød aura og venner en grønn. Dessuten ikles skjermen et filter som tilbyr bedre kontrast og gjør det lettere å skille de små irriterende rakkerene du ønsker å tømme magasinet ditt fra de nevnte tidvis mørke omgivelsene. Dette lar seg godt kombinere med de to nye våpenene, som er en maskinpistol med lyddemper og svært høy skuddtakt og en pistol kalt «Automag» som minner om pistolen fra eneren, men som blant annet lar deg skyte akkurat så kjapt som du orker å trykke. Begge de nye våpenene kommer også med optikk for når man ønsker å male veggene med romvesenblod fra behagelig hold.
En ting som ikke er nytt, men som definitivt gleder mange er at man også her kan pløye gjennom enspillerdelen sammen med en venn og flerspillerdelen med opptil tre andre. Det skal støttes lokalt såvel som over internett, og lite er vel bedre enn å dele gleden av å lemleste romvesen med noen man er glad i.
Spennende flerspillerdel
Halo 3 er fremdeles ufattelig populært på spillnettverket Xbox Live, og det hadde vært naivt å anta at det ikke stilles svært store forventninger til den nye flerspillerdelen. Dette var den delen av spillet vi fikk mest tid med, og «Firefight» som den nye modusen heter vil utvilsomt bli bra greier. Her skal man sammen med lagkompisene overleve en konstant strøm av romvesen i alle former og fasonger, og nøkkelen for å gjøre det godt er lagspill. I utgangspunktet virker det veldig likt Gears of War 2s «Horde»-modus og Call of Duty: World at Wars «Nazi Zombies»-modus, og det kan nok være lett å tenke at dette er nok en trend som kanskje ikke tilbyr mye forandring fra de nevnte.
Dette kunne Bakken avkrefte:
– Vel, for det første har vi en sandkasse. Her har du digre brett som er helt åpne og som byr på langt flere alternativer rent taktisk. Størrelsen på brettene gjør også at de populære kjøretøyene kjent fra tidligere spill i serien får en sentral rolle, og det å kjøre rundt på et gigantisk brett bakpå «warthogen» til en kompis er noe helt annet enn å krype i en mørk korridor og skyte fiender som hopper mot deg. Vi har også inkludert 20 hodeskaller som alle gir fiendene nye egenskaper og gjør det vanskeligere å overleve. Disse låses opp etter hvert som man når vanskeligere nivå. Eksempler på hodeskaller er «black eye», som gjør at du kun kan drepe fiendene i nærkamp, «catch!» som gjør at fiendene begynner å kaste granater i hytt og pine og «tough luck» som rett og slett gir fiendene mer helse, forteller Bakken.
– På grunn av suksessen til Halo 3 har dere sikkert lagt mye innsats i denne nye flerspillerdelen. Hva skjer med Halo 3 fremover?
– Halo 3 er fortsatt veldig, veldig viktig for oss, og vi har ikke tenkt å underprioritere det til fordel for dette spillet, tvert imot. Når du kjøper Halo 3: ODST får du med to CD-er, hvor den ene inneholder Halo 3: Mythic. Dette er flerspillerdelen fra Halo 3 med en rekke nye kart. Flerspillerdelen har vært ekstremt viktig for oss under utviklingen av ODST, men den er tenkt å utfylle den i Halo 3, ikke erstatte den. Man kan si at «Firefight» er et forsøk på å gi spillerne et alternativ til den mer konkurransepregede flerspillerdelen i Halo 3 og muligheten til å fokusere på lagspill og samarbeid, forklarer han.
Lagspill og samarbeid er definitivt nøkkelord her, og selv om vi bare fikk prøve et lite utvalg av brettene som skal tilbys i den ferdige versjonen så var dette veldig lovende. Mangelen på regenererende helse gjør at om du ikke er oppvakt så kan kompisen din være ferdig når som helst, og med et begrenset antall liv kan det ha stor innvirkning på hvor godt laget gjør det i det store og hele. Det er fortsatt en god stund til «Firefight» er ferdig, men det er lite som tyder på at dette blir noe annet enn en suksess.
Konklusjon
Jeg er ingen stor fan av Halo 2 og 3, og føler på mange måter at Bungie tok for dårlig hensyn til skavankene til eneren og i stedet videreførte de og gjorde de symptomatiske for serien. Det burde med andre ord bety en del når jeg sier at Halo 3: ODST var en stor positiv overraskelse. Å ta et steg bort ifra Master Chief er en genistrek i mine øyne, og å styre «The Rookie» føles forfriskende og befriende. Det blir riktignok mer som å spille førstepersons skytespillet i gata, men det fengslende universet, den svært spennende flerspillerdelen og den nye historien gjør at jeg har store forventninger. Og jeg er veldig sikker på at det innfrir.
Halo 3: ODST kommer i salg 22. september, kun for Xbox 360. Spillet blir en selvstendig utgivelse, som kan spilles helt uavhengig av Halo 3.
