Som liten bodde jeg flere år av mitt liv ute på landet, i nær tilknytning til en bondegård. Det var ikke en hvilken som helst gård heller. Det var en bondegård av den nordnorske typen; en statlig underskuddsbedrift av de store hvor bruket består av et tjuetalls sauer og noen skråninger de kan gresse på i de tre fattige månedene hvor bakken faktisk er grønn.
Jeg husker godt kveldene når buskapen skulle samles og bringes tilbake til gården – det var saktens et salig syn. Tre-fire mann løp i alle retninger og ropte kraftige gloser når sauene akkurat unnslapp å bli sirklet inn. Hvem sa de var dumme dyr? Jeg kan banne på at de løp rundt der og regnet unnamanøvre i vektorfelt og radianer, som en eller annen klovete og ullen Jason Bourne.
Herren er min hyrde, jeg trenger ... en UFO?
Som en erfaren mann faller det derfor svært naturlig at jeg tar meg av anmeldelsen av Flock. Spillet går ut på at du skal gjete buskapen forbi gjerder og hindre fra et startpunkt til et sluttpunkt. Det eneste som var nytt for meg, var at her skal det gjøres ved hjelp av en flyvende tallerken.
Flock minner meg på veldig mange måter om den gode og gamle serien Lemmings. Du skal lede buskapen til moderskipet med det sjarmerende og assosiasjonsskapende navnet «Motherflocker». Dette skal gjøres over små, sjarmerende isometriske brett med naturlig innbygde hindre.
Spillet kan nok i teorien høres litt døvt ut, men selve spillmekanikken er i sin pure form forholdsvis frisk. Du styrer den flyvende tallerkenen og dens skremmende stråle ved hjelp av den analoge stikka, og dyrene flykter mer enn villig unna.
Oppgrader din tallerken
For at ikke opplevelsen skal bli alt for monoton, er det lagt inn en rekke ulike mekanismer for å skape bredde i spillet. For det første vil du i løpet av flere titalls brett få tilgang til flere nye funksjoner til tallerkenen din. Dette kan være muligheten til å fly fortere eller for eksempel å løfte hindringer ut av veien.
Brettene inneholder flere forskjellige elementer som gjør dem interessante, men de er dessverre aldri like smarte eller finurlige som nivåene i andre slike typiske «småspill» (om jeg får kalle dem det) som for eksempel World of Goo eller Portal. Det blir litt for lett å se mønstrene i oppbyggingen, og dette kan flere ganger gjøre at du kjeder deg.
Den ulike buskapen består av sauer, kyr, griser og høns, som alle har ulike vaner og uvaner en må ta høyde for i gjetingen. Sauene kan for eksempel ledes gjennom vann og krympes for å komme seg gjennom enkelte gjerder, mens høns kan flakse et stykke hvis du leder dem utenfor et stup.
Mangler det lille ekstra
Spillets gameplay blottlegges dessverre i alt for stor grad. Ingen av elementene som skal gjøre spillopplevelsen bredere og dypere har schwungen man kan forvente av et spill som inneholder litt hodebry. Kombinasjonen av brettdesign, variasjon i buskap og UFO-ens funksjoner er i realiteten så begrenset at man går ganske fort lei. Du sitter på mange måter og venter på at spillet skal slå ut i full blomst, men i stedet spises knoppen opp av høye forventninger og frustrasjon over at dyrene sitter fast i en meningsløs kornåker.
Å gjete sauer er i utgangspunktet ikke morsomt. Enhver som synes dette har enten alt for lite å gjøre, eller tjener til sitt daglige brød som en Shetland Sheep Dog. Det er derfor synd og se at Capcom kaster på med småting av liten betydning – nærmest som en stille bønn om at spilleren skal gi det en sjanse til.
Muligheten for å spille to og lage sine egne brett for å dele med andre er selvfølgelig en ting som kan gi dette spillet ekstra levetid. Jeg kan se for meg at det finnes folk der ute som kan være mer kreativ med brettkreasjonene enn det Capcom selv har vært, og da kan spillet utnytte mer av sitt potensiale, sin monotone natur til tross.
Konklusjon
Gjeting av buskap er ikke morsomt i virkeligheten, og det er ikke spesielt overbevisende i spillform heller. Når selve gameplayet mangler det lille ekstra og gjør deg lei ganske raskt, hjelper det ikke om spillet har en svært sjarmerende estetikk og et dugelig lydbilde med en anelse galskap i musikken.
Flock fungerer i små doser med de rette parameterne, og jeg ser potensiale i spillformen. Hvis man imidlertid vil ha det til å bli bra, må man skjule eller luke vekk de elementene som gjør aktiviteten kjedelig og unødvendig frustrerende, og akkurat det kunne nok Capcom gjort bedre her.
Flock er tilgjengelig for Xbox 360 (Xbox Live Arcade), PlayStation 3, (PlayStation Network) og PC (Capcom, Steam eller Impulse). Anmeldelsen er basert på Xbox Live Arcade-utgaven.
