Anmeldelse

Wallace & Gromit in The Last Resort

Vann og hunder til besvær

Kort, men underholdende og vellaget eventyr.

Episode to av fire i Telltale Games nye serie om Wallace & Gromit er endelig ute. Jeg koste meg med åpningsepisoden, og hadde gledet meg til å se hvordan The Last Resort fulgte opp suksessen.

Alle fire episodene kjøpes samlet, selv om de kommer ut med en måneds mellomrom. Hvis du har kjøpt den første har du også kjøpt de tre andre. Det er det komiske paret Wallace & Gromit vi følger i hele denne serien, og de fleste av oss kjenner dem godt fra kino og TV.

Uventet start

Det første som slår meg ved The Last Resort er at historien ikke fortsetter fra episode én. Dette virker svært underlig, spesielt med tanke på at den første episoden ikke endte stille og rolig. Wallace og Gromit endte rett og slett opp i større problemer enn de hadde da fortellingen startet.

Dette blir likevel ignorert i episode to, og denne gangen er det i stedet det regntunge engelske sommerværet som er hovedproblemet. Wallace og Gromit har nemlig tenkt seg på ferie på en strand ved havet, men får i stedet oppleve et fryktelig regn og en kjeller fylt med vann.

Det er mange andre i den lille landsbyen som også har lyst på en ferie, så Wallace kommer opp med en plan for å gjøre alt vannet i kjelleren om til en fordel i stedet for et fryktelig søl. Spillet går nemlig ut på å omdanne kjelleren til en solfylt sandstrand, slik at alle ønsker å feriere hos Wallace. Deretter må man sørge for at gjestene er blide og fornøyde, slik at de ikke ber om å få pengene tilbake.

Vi møter de samme personene i denne episoden som i Fright of the Bumblebees – personer som den blomsterbesatte nabodama, den fullstendig forvirrede pensjonerte majoren og den lokale politibetjenten som ønsker at alt skal foregå etter boka. I tillegg blir vi kjent med en brautende skotte som gjør sitt beste for å plage de andre feriegjestene.

Samme omgivelser

Eventyret utspiller seg i nøyaktig de samme omgivelser som i den første episoden. Huset er det samme, byen er den samme og hagen er den samme. Gåtene er derimot helt nye, selv om de foregår på stort sett samme måte.

Episode to holder seg til den klassiske eventyrspilloppskriften, ved å ha ting du plukker opp som du bruker på spesielle steder underveis for å drive historien fremover. The Last Resort har likevel en spesiell måte å presentere et par gåter på som er delvis nyskapende og absolutt underholdende. Mye av engelsk humor går nemlig ut på ordspill, og slike ordspill spiller en stor rolle i flere gåter og i mye av det morsomme episoden har å by på.

The Last Resort har ikke det samme fokuset på Wallace’ oppfinnelser som Fright of the Bumblebees, og dette gjør noen av gåtene litt mindre interessante. Spillet holder likevel fast på filmenes vante fremstilling av Wallace og Gromit, hvor oppskriften er å fremstille Wallace som fullstendig uvitende til det meste av hva som foregår, ikke bare når han forsøker å få sine oppfinnelser til å fungere, men også når han tar del i vanlige samtaler med de andre innbyggerne.

Oppskriften holder seg like morsom i dataspill som på film, og utviklerne av spillserien har virkelig klart å fremstille den på en dyktig måte. Uheldigvis er The Last Resort om mulig enda kortere enn Fright of the Bumblebees, og stort sett så inneholder denne episoden enda lettere gåter enn den første.

Det vil derfor ikke ta de fleste mer enn noen få timer å spille gjennom The Last Resort, noe som er litt synd med tanke på at spillet er en fornøyelse å spille. Mangelen på bruk av spennende oppfinnelser gir episoden færre strenger å spille på i forhold til den første, selv om humoren er god og gåtene er underholdende.

Konklusjon

The Last Resort er et godt stykke eventyrspillarbeid. Det opprettholder seriens grafiske og humoristiske kvalitet, og forteller oss en fin, liten historie om hvor vanskelig det kan være å lage sitt eget hus om til et ferieparadis. Spillet byr fortsatt på relativt enkle gåter og blir med dette spillbart for stort sett alle som forstår engelsk.

Episoden er likevel fryktelig kort, og bruker opp igjen de fleste personene og omgivelsene fra Fright of the Bumblebees. The Last Resort gir en god spillopplevelse, og kan falle i smak for både de som liker eventyrspill og de som er fans av Wallace & Gromit, men episoden er etter mitt syn noe svakere enn sist og er uheldigvis over etter alt for få klikk med musa.

Diskutér artikkelen i forumet

Siste fra forsiden