Det første du legger merke til med Codemasters nye racingspill Fuel, er hvor enormt det er. Det åpne landskapet i spillet er, i følge utviklerne, over 14 000 kvadratkilometer stort. Det er omtrent som Buskerud fylke, litt mindre enn Telemark, og større enn Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen. Og om du vil, kan du kjøre fra den ene enden til den andre, uten unaturlige barrierer eller lastepauser.
Fuels gigantiske landskap er en post-apokalyptisk ødemark. Men i motsetning til mange andre utviklere av post-apokalyptiske spill har franske Asobo Studio forstått at slike ødemarker ikke utelukkende behøver å tegnes ved hjelp av brunt og grått. Joda, her får du ørkener og store, svidde sletter, men verden har mye mer å by på – fra grønne skoger til snødekte fjell. Og hvis du ser et slikt fjell i det fjerne, er det bare å kjøre opp. Regelen i dette spillet er enkel: Hvis du kan se noe, kan du også dra dit.
Mad Max i USA?
Men hva er så poenget med disse gigantiske spillområdene? Vel, poenget er å treffe andre fartsgale idioter, og kjøre veldig fort sammen med dem. Rundt om i ødemarken finner du nemlig ulike utfordringer og billøp som du kan delta i, og ved å reise rundt og vinne slike løp får du drivstoff som, i ekte Mad Max-stil, er den post-apokalyptiske fremtidens betalingsmiddel. Dette kan du så blant annet bruke til å kjøpe tilgang på nye kjøretøyer. Her får vi alt fra motorsykler til lastebiler, så uansett hva du foretrekker burde du få rikelig med muligheter her.
Spillet leverer flere typer billøp. Naturligvis får vi ordinære løp som foregår på rimelig fastsatte baner. Disse har ofte muligheter for snarveier, men er gjerne strukturert slik at det egentlig lønner seg like godt å kjøre «slik du skal». Deretter får vi sjekkpunkt-løp, hvor målet er å krysse en serie fastsatte sjekkpunkter. Her står du fritt til å selv velge hvor du vil kjøre, så lenge du passerer sjekkpunktene i riktig rekkefølge. Det kan ofte lønne seg å ta sjanser for å spare tid, for selv i de situasjonene hvor disse løpene foregår på veier er det slett ikke sikkert at veiene tilbyr raskeste måte å komme fra sjekkpunkt til sjekkpunkt på.
Den siste typen billøp er kanskje den mest interessante. Her står du fullstendig fritt til å kjøre nøyaktig hvordan du selv vil. Det eneste poenget er å komme først over målstreken, ett eller annet sted langt borte. Til å hjelpe deg å finne riktig løypevalg har du et GPS-system, men også her kan det selvsagt ofte lønne seg å bare ignorere veinettet totalt, og finne din egen rute gjennom landskapet. Bare ikke klag til meg når du setter deg fast i ei grøft. Disse løpene kan ta opp til en halvtime å fullføre – det er kanskje ikke helt som i Paris-Dakar, men det nærmer seg.
Spennende racing
Det er litt viktig å påpeke at disse løpene ikke foregår i samme sømløse verden som utforskningen. I stedet er det slik at når du kommer frem til en utfordring du finner interessant, kan du delta der ved å trykke en knapp. Dette sender deg så inn i et dedikert billøp, omtrent slik som i Test Drive: Unlimited. Spillet har også en omfattende nettintegrasjon hvor motstanderne i disse billøpene kan være andre spillere fra hele verden. Dette har vi ikke hatt mulighet til å teste i sniktittutgaven, men den ser ut til å bli en stor del av opplevelsen.
Det at løpene foregår i egne omgivelser (eller instanser) betyr også at utviklerne har hatt mulighet til å legge inn en rekke spesifikke effekter og hendelser. I et løp herjer det for eksempel en tornado, som jeg trodde bare var en lekker grafikkeffekt helt til den slang en semitrailer i ansiktet mitt. Spillets væreffekter er forresten temmelig imponerende – det later til at klimaet løper løpsk i Fuels store verden, med ville tordenstormer, heftige regnbyger og det som verre er.
Et annet interessant element er at spillet har et veldig enkelt redigeringsverktøy som lar deg designe dine egne løyper. Dette er «halvautomatisk», og du velger de store linjene, mens datamaskinen står for selve ruten og sjekkpunktene. På egenhånd er dette verktøyet kanskje ikke det helt store (og jeg håper systemet blir litt smartere før lansering), men med tanke på hvordan flerspiller integreres i den ferdige versjonen kan det bli svært spennende. Med spillets gigantiske landområder blir det i alle fall ikke noen mangel på potensielle baneløyper med det første, noe som kan gjøre flerspilleropplevelsen veldig variert.
Morsom arkadekjøring
Bilspill står og faller på kjøremodellen. Det er det samme hvor store omgivelser vi får og hvor flott grafikken er. Føles selve kjøringen kjedelig, fungerer ikke spillet. Heldigvis virker det så langt som Asobo Studio har lykkes rimelig godt med kjøringen i Fuel, uten at de egentlig gir oss et racingspill som skiller seg ut i nevneverdig grad. Dette er et rent arkadespill, så ikke forvent den store realismen eller avanserte fysikken. Det du kan forvente er en grei fartsfølelse, solide kontroller og stor variasjon mellom de forskjellige typene kjøretøyer.
Fuel er halvimponerende, grafisk sett. Miljøene bærer litt preg av at utviklerne har fokusert på størrelse fremfor detaljnivå, men de fungerer fint og ser naturlige ut. Det hjelper også at spillet har en enorm synsrekkevidde – du kan se hele 40 kilometer rundt deg, og når du kjører opp på en fjelltopp belønnes ofte du med fantastiske utsikter. Selve bilene er detaljerte nok, men skademodelleringen er langt fra imponerende.
Utenom åpenbare grafikkfeil og små «bugs», er det bare én ting jeg virkelig håper utviklerne endrer på til fullversjonen kommer, nemlig kameravinkelen. Denne føles nemlig unødvendig lav, og selv om du kan velge mellom noen forskjellige synsvinkler fikk jeg aldri den høyden jeg egentlig ønsket. Det hadde også vært kult om vi fikk mulighet til å se handlingen fra førersetet (med dashbord, ratt og det hele), men noen slik mulighet tviler jeg på at utviklerne har tid til å implementere. Dessverre.
Konklusjon
Det er liten tvil om at det er det gigantiske spillområdet som er det største punktet på skrytelisten til Codemasters og Asobo Studio. Det at man kan kjøre rundt i et område like stort som et middels norsk fylke uten så mye som en eneste lasteskjerm er faktisk veldig imponerende, spesielt når man legger til en synsrekkevidde på fire mil og flere lekre naturomgivelser. Selve gameplayet er nok litt mindre spektakulært – Fuel ser ut til å tilby morsom og solid racing uten spesielt mye realisme, og selv om kjøremodellen ser ut til å fungere godt får den det så langt ikke akkurat til å krible i magen min. Alt i alt ser det likevel ut til å bli et spennende bilspill vel verd å følge med på.
Fuel lanseres 28. mai, til Xbox 360 og PlayStation 3. PC-versjonen følger i juni. Sniktitten er basert på Xbox 360-utgaven.
