Musaic Box er et spill jeg sannsynligvis aldri hadde vurdert å prøve, hadde det ikke vært for at det vant pris for beste design i årets Independent Games Festival. I utgangspunktet så det nemlig ut som nok et spill i en lang rekke vakre men uinspirerte hjernetrim-kloner som man finner på alt av «casual»-portaler på nettet. Jeg er imidlertid veldig glad for at IGF-prisen fristet meg til å teste Musaic Box, for dette er faktisk et glitrende hjernetrimspill.
Middels + genialt = godt?
Utviklerne har skapt en spennende blanding av to sjangere. På den ene siden er Musaic Box et skjult-objekt-spill – du vet, den typen spill hvor du må bruke musepekeren for å speide over hele skjermen for å finne skjulte ting i omgivelsene dine. Disse spillene er usedvanlig populære hos «casual»-spillerne, av årsaker jeg skal være ærlig å innrømme at jeg ikke helt forstår. Som den erfarne eventyrspilleren jeg er, har jeg for lengst blitt lei av «pixeljakt».
Musaic Box gjør ikke noe for å forandre min oppfatning av skjult-objekt-sjangeren. Dette aspektet av spillet er mildt underholdende – du leter rundt i din onkels gamle hus på jakt etter symboler som du kan finne og bruke i din musaikk-boks. Disse symbolene representerer ulike komposisjoner som, når de slås sammen, lar deg hoppe over i den andre (og langt mer interessante) delen av Musaic Box, nemlig hjernetrimdelen.
Her er målet å pusle frem ulike musikkstykker. Det kan kanskje beskrives som en slags musikalsk form for kryssord. Du får en liten håndfull Tetris-aktige puslebrikker, som hver representerer en liten bit av musikkstykket du skal pusle frem, og så er målet å plassere disse riktig. Låtene er bygd opp av fire forskjellige instrumenter som spilles samtidig. Disse representeres av fargede ikoner på puslebrikkene. En farge markerer hovedmelodien, en annen markerer slagverk eller rytme, og så videre. Hvert segment av låten kan kun ha ett eksemplar av de forskjellige instrumentene – du kan for eksempel ikke ha to pianolyder i samme segment. Du kan når som helst klikke på en puslebrikke for å høre lydene dens, slik at du kan finne ut hvor den hører hjemme i låten.
Vanskelig å forklare, lett å skjønne
Som så mange andre hjernetrimspill av denne typen, er Musaic Box vanskelig å forklare skikkelig på papiret, men veldig enkelt å forstå når du først setter deg ned med det. Det betyr imidlertid ikke at selve spillet er lett. Flere av «puslespillene» er direkte djevelske, og du må forvente at både ørene dine og de små grå blir satt på grundige prøver før det hele er over og du kan innkassere seieren. Men det er aldri for vanskelig – du har alltid det du trenger for å knekke koden, og med tålmodighet og grundighet må selv den største utfordring gi tapt. Når puslespillet gnistrer av magisk fyrverkeri og den ferdige låten dundrer ut av høyttalerne, er tilfredsstillelsen til å ta og føle på.
Det å pusle sammen de ulike låtene er en svært hyggelig affære, som minner meg litt om det herlige DS-spillet Picross eller den evige PC-klassikeren Minesveiper. Fra den spede begynnelse med noen få sikre biter, bygges låten gradvis opp foran øynene og ørene dine. Du kan når som helst høre på det du har puslet sammen, og sjekke hvordan det ligger an i forhold til «fasiten». Jeg tipper det er irriterende for andre folk i samme rom å høre de samme sekundene av en låt gjentas i det uendelige, men det merker du selvsagt ikke noe til når du spiller selv.
Visuelle hint spiller også en viktig rolle, og hvis du er flink bør du kunne pusle sammen store deler av låten kun ved å titte på fargene på de forskjellige brikkene. Siden hver farge representerer et instrument, og hvert instrument kun kan brukes en gang i samme segment, viser fargekombinasjonene raskt om du begynner å klusse ting til. Utviklerne har kombinert lyd og bilde på en smart måte, og dette er utvilsomt en av grunnene til at spillet stakk av med designprisen på IGF.
Kjente låter
Låtene vi får servert er alle typiske klassikere som du sannsynligvis har hørt mange ganger før – fra Dovregubbens Hall til When the Saints Come Marching In. Dette har to fordeler – en for spillerne, og en for utviklerne. For spillerne betyr det at låtene er såpass kjente at de fleste burde ha en viss idé om hvordan det ferdige produktet bør høres ut. For utviklerne betyr det naturligvis at låtene er gratis – Grieg og Mozart skal ikke lenger ha betalt når folk bruker musikken deres i spillene sine.
Utenom det at spillets skjulte objekt-del ikke er spesielt moro, er det egentlig bare én negativ ting å si om Musaic Box: Det er rett og slett litt for kort. Mens noen spill i denne sjangeren kommer med hundrevis av nøtter, er det faktisk bare 27 nøtter å pusle sammen i Musaic Box. Nøttene tar riktignok litt tid å løse, så du fullfører nok ikke spillet på en kveld, men det er likevel ikke til å komme unna at dette spillet er en innholdsmessig lettvekter. Jeg ble langt fra mett, og hadde lenge lyst til å fortsette å spille uten at jeg hadde noe å fortsette med.
Spillet har riktignok en slags komponistmodus hvor du kan forandre på låtene og dermed lage egne komposisjoner, men denne fikk jeg heller lite ut av. Det er begrenset hvor mye moro man kan ha ved å eksperimentere med musikkstykker som bare varer noen sekunder.
Konklusjon
Musaic Box er et herlig musikalsk hjernetrimspill. Konseptet er glimrende, og utførelsen er det samme. Spillet er lett å lære, men samtidig herlig utfordrende. Det er ikke vanskelig å la seg hekte, slik at tiden flyr mens en løser den ene nøtten etter den andre. Problemet er bare at det ikke tar spesielt lang tid før innholdet i spillet er oppbrukt. Med kun 27 forskjellige komposisjoner slutter moroa alt for tidlig. Spilletiden drøyes litt av at du også må lete opp skjulte noteark i en serie rom, men på tross av superlekker grafikk og flotte animasjoner er aldri disse segmentene mer enn middels underholdende. Men selv med den relativt korte varigheten er dette et flott lite spill som du absolutt bør ta en grundig titt på.
Musaic Box er blant annet tilgjengelig fra Direct2Drive og Steam. På Direct2Drive koster det 9,99 dollar (litt under 70 kroner), mens Steam-utgaven koster 8,99 Euro (litt under 80 kroner). Den lave prisen påvirker ikke karakteren, men er definitivt med på å veie opp for mangelen på innhold.
