Den første oppgraderingen fra DS til DS Lite var i all hovedsak kosmetisk. Når konsollen nå har fått sin andre oppgradering, ligger det også forandringene under panseret. Riktignok er DSi et hårstrå tynnere og en anelse bredere, men utseendemessig er det lite som skiller den fra DS Lite. Det mest iøyenfallende er kanskje kameraene på utsiden og innsiden av lokket, samt at DSi-en mangler port for de gamle Game Boy Advance-spillene.
Som erstatning har den fått minnekortleser for SD-kort og skulderknapper med litt tydeligere respons. Lydstyrken reguleres nå ved hjelp av to knapper og av- og på-knappen er flyttet inn under styrekrysset. Ved å holde inne select kan lysstyrken justeres med de samme knappene. Det dreier seg altså om en rekke mindre forandringer. Skjermene har blitt en anelse større, men oppløsningen er uforandret. Den har fått en raskere prosessor og mer internminne. Dessuten har DSi noe lagringsplass på selve konsollen. Ikke bare for å lagre bilder og lydopptak, det kan også brukes til nedlastede programmer.
Kjøp spill direkte fra konsollen
Sammnen med DSi har nemlig Nintendo lansert sin egen butikk, hvor du kan kjøpe og laste ned spill og programvare direkte fra menyen i konsollen. Det eneste du trenger er trådløst nettverk. Innholdet er enn så lenge nokså begrenset. Mest spennende er kanskje den kostnadsfrie nettleseren, produsert av norske Opera. Skjermenes lave oppløsning setter en stopper for den helt store surfeopplevelsen, men ved å vise et utsnitt på den nedre skjermen mens den øvre viser et oversiktsbilde, er det fullt mulig å formidle normale nettsteder.
I DSi Shop vil du også finne en liten håndfull spill, de fleste er relativt banale og uinteressante. Et visst underholdningspotensiale ligger i WarioWare: Snapped! I kjent Wario Ware-stil får du her servert en rekke småspill. I disse styrer du ved hjelp av kameraet. Ikke ulikt EyeToy altså. Det har på ingen måte dybde eller lengde man forventer fra et vanlig DS-spill, men fungerer som en demonstrasjon på det interne kameraets muligheter.
Enkel bildemanipulasjon
Kameraene kan også brukes til å ta bilder med. Disse kan lagres internt eller på SD-kort, men de to kameraene på 0,3 megapiksler leverer nokså laber kvalitet. I praksis duger de kun til bruk på de små skjermene på konsollen. Etter å ha knipset noen bilder, kan du manipulere og forvrenge dem ved hjelp av en håndfull enkle filtere og verktøy. Skaperverket kan deretter lagres som en separat fil.
Nyttigere er nok musikkavspilleren, men også her er det et stort skår i gleden. DSi takler nemlig kun AAC-filer. Det er kanskje uproblematisk for deg som kjøper all musikk på iTunes, men de aller fleste vil nok oppfatte det som sterkt begrensende at den ikke engang takler MP3-filer, langt mindre OGG eller FLAC. Kontrollene og menyene er heller ikke egnet til å konkurrere med dedikerte spillere.
Som tidligere DS-modeller har også DSi integrert mikrofon. Via denne er det mulig å gjøre lydopptak på opp til 10 sekunders lengde. Deretter kan du forandre hastighet, tonehøyde og legge på diverse filtere. Fullstendig unyttig. De samme manipulasjonene kan du gjøre med sangene du spiller av. Kjekt hvis du alltid har hatt lyst til å få Radiohead til å høres ut som Smurfene. Dessuten kan du spille tromme til favorittsangen ved hjelp av skulderknappene på konsollen eller å legge til egne lydopptak.
Redusert batteritid
Vi liker flere av oppgraderingene til DSi, men enn så lenge gjør ingen av dem noe nevneverdig positivt for konsollen som bærbar spillplattform. Snarere tvert imot. DSi tar ikke merkbart mindre plass i sekken, men tilbyr merkbart dårligerer batteritid. Den er fortsatt akseptabel, men avhengig av lysstyrke kan spilløkten fort bli to til fem timer kortere enn på DS Lite.
Nintendo har uttalt at det kan komme fullverdige spill som er forbeholdt DSi eller som tilbyr mer funksjonalitet med DSi enn med de andre DS-modellene. Et eksempel på dette kan være at du får utstyre figuren din med et bilde av deg selv på DSi. Hvor utbredt slikt blir, gjenstår å se, men det er vanskelig å tro at spillutviklerne tar seg råd til å støte fra seg de med tidligere DS-modeller, utbredningen tatt i betraktning.
Konklusjon
Spørsmålet blir om du verdsetter oppgraderingene og småspillene nok til å rettferdiggjøre prisen. Når du setter deg ned med favorittspillet, tilbyr den i bunn og grunn akkurat den samme opplevelsen som en DS Lite. Situasjonen kan selvsagt forandre seg hvis det skulle dukke opp spenstigere innhold for nedlasting, men enn så lenge ligger Nintendo milevis bak hva som finnes av uautorisert innhold som emulatorer, PDA-funksjonalitet og medieavspillere for DS og DS Lite.
